Salmenes 95

1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

VENITE, cantiamo lietamente al Signore; Giubiliamo alla Rocca della nostra salute.

2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

Andiamogli incontro con lodi, Giubiliamogli con salmi.

3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

Perciocchè il Signore [è] Dio grande, E Re grande sopra tutti gl'iddii.

4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

Perciocchè egli tiene in mano le profondità della terra; E le altezze de' monti [sono] sue.

5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

Ed a lui [appartiene] il mare, perchè egli l'ha fatto; E l'asciutto, [perchè] le sue mani [l]'hanno formato.

6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

Venite, adoriamo, ed inchiniamoci; Inginocchiamoci davanti al Signore che ci ha fatti.

7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

Perciocchè egli [è] il nostro Dio; E noi [siamo] il popolo del suo pasco, E la greggia della sua condotta.

8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,

Oggi, se udite la sua voce, Non indurate il vostro cuore, come [in] Meriba; Come [al] giorno di Massa, nel deserto;

9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

Ove i padri vostri mi tentarono, Mi provarono, ed anche videro le mie opere.

10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

Lo spazio di quarant'anni [quella] generazione mi fu di noia; Onde io dissi: Costoro [sono] un popolo sviato di cuore, E non conoscono le mie vie.

11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

Perciò giurai nell'ira mia: Se entrano [giammai] nel mio riposo.