< Salmenes 95 >

1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
Kommt, laßt uns Jahwe zujubeln, laßt uns zujauchzen dem Felsen, der unser Heil.
2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
Laßt uns mit Dank vor sein Angesicht kommen und mit Gesängen ihm zujauchzen.
3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
Denn ein großer Gott ist Jahwe und ein großer König über alle Götter,
4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
er, in dessen Gewalt das Innerste der Erde, und dem die äußersten Höhen der Berge gehören.
5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
Sein ist das Meer, denn er hat es geschaffen, und seine Hände haben das feste Land gebildet.
6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
Kommt, laßt uns niederfallen und uns beugen, laßt uns knieen vor Jahwe, unserem Schöpfer.
7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
Denn er ist unser Gott, und wir sind das Volk, das er weidet, und die Schafe, die er mit seiner Hand leitet. Möchtet ihr doch heute auf seine Stimme hören!
8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
Verhärtet euer Herz nicht, wie zu Meriba, wie am Tage von Massa in der Wüste,
9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
wo mich eure Väter versuchten, mich prüften, obschon sie doch mein Thun gesehen!
10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
Vierzig Jahre hatte ich Ekel an diesem Geschlecht; da sprach ich: “Sie sind ein Volk irrenden Herzens; denn sie wollen nichts von meinen Wegen wissen.
11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
“Und so schwur ich in meinem Zorn: Sie sollen nicht zu meiner Ruhestatt gelangen!”

< Salmenes 95 >