< Salmenes 95 >

1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
Wohlan! Laßt uns dem Herrn zujauchzen, zujubeln unserm hilfereichen Hort!
2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
Laßt Uns mit Lobpreis vor sein Antlitz treten, mit Liedern ihm entgegenjauchzen!
3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
Der Herr ein großer Gott, Großkönig über alle Götter!
4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
In seiner Hand der Erde Tiefen, sein sind der Berge Gipfel.
5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
Sein ist das Meer: Er hat's gemacht; das trockene Land: Er hat mit seinen Händen es gestaltet.
6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
Herbei, anbetend laßt uns niederfallen und niederknieen vor dem Herrn und unserm Schöpfer!
7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
Er ist alleinig unser Gott, und wir sein Weidevolk und seine liebste Herde, wenn ihr auf seine Stimme heute horcht:
8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
"Verhärtet euer Herz nicht, wie zu Meriba, wie in der Wüste am Versuchungstag,
9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
wo eure Väter mich versucht und mich geprüft, obschon sie meine Tat gesehen.
10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
Ich grollte vierzig Jahre dem Geschlechte; ich sprach: Es ist ein Volk mit einem irren Geist; sie achten nicht auf meine Wege.
11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
Ich schwur daher in meinem Zorn: Nie gehen sie zu meiner Ruhstätte ein!"

< Salmenes 95 >