< Salmenes 95 >

1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
Auf, laßt uns Jahwe frohlocken, / Entgegenjauchzen dem Fels unsers Heils!
2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
Laßt uns mit Dank vor sein Antlitz treten, / In Lobgesängen ihm jubeln!
3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
Denn ein großer Gott ist Jahwe, / Ein großer König über alle Götter.
4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
In seiner Hand sind der Erde Tiefen, / Und sein sind die Gipfel der Berge.
5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
Sein ist das Meer, er hat es geschaffen, / Auch das Festland haben seine Hände gebildet.
6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
Kommt, laßt uns anbeten und niederfallen, / Knien vor Jahwe, der uns erschaffen!
7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
Denn er ist unser Gott, / Und wir sind das Volk, das er weidet, / Die Herde, die er leitet mit seiner Hand, / Wenn ihr heut seiner Stimme gehorcht.
8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
"Verstockt doch nicht euer Herz, wie bei Merîba, / Wie am Tage von Massa in der Wüste,
9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
Wo eure Väter mich versuchten, / Mich prüften, obwohl sie mein Tun gesehn.
10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
Vierzig Jahre war mir dies Geschlecht zuwider. / Ich sprach: 'Ein irrendes Volk sind sie, / Das meine Wege nicht erkannt.'
11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
Drum schwur ich in meinem Zorn: / 'Wahrlich, sie sollen nicht kommen / Zu der Ruhstatt, die ich ihnen verheißen.'"

< Salmenes 95 >