< Salmenes 95 >

1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
Venez, chantons à l'Éternel; jetons des cris de joie au rocher de notre salut.
2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
Présentons-nous à lui avec des louanges; offrons-lui nos joyeux cantiques.
3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
Car l'Éternel est un Dieu grand, il est un grand roi au-dessus de tous les dieux.
4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
C'est en sa main que sont les abîmes de la terre; à lui sont les sommets des montagnes.
5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
A lui appartient la mer, car il l'a faite, et ses mains ont formé la terre.
6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
Venez, prosternons-nous, inclinons-nous; fléchissons les genoux devant l'Éternel qui nous a faits.
7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
Car il est notre Dieu, nous sommes le peuple qu'il fait paître et les brebis qu'il conduit.
8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
Aujourd'hui, si vous entendez sa voix, n'endurcissez pas votre cœur comme à Mériba (Querelle), comme au jour de Massa (Tentation), dans le désert,
9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
Où vos pères m'ont tenté et m'ont éprouvé, où ils ont aussi vu mes œuvres.
10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
Pendant quarante ans j'eus cette génération en dégoût, et je dis: C'est un peuple dont le cœur s'égare; ils n'ont point connu mes voies.
11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
Aussi je l'ai juré dans ma colère: S'ils entrent dans mon repos!

< Salmenes 95 >