Salmenes 94

1 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

Psalmus ipsi David, quarta sabbati. [Deus ultionum Dominus; Deus ultionum libere egit.

2 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

Exaltare, qui judicas terram; redde retributionem superbis.

3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

Usquequo peccatores, Domine, usquequo peccatores gloriabuntur;

4 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

effabuntur et loquentur iniquitatem; loquentur omnes qui operantur injustitiam?

5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

Populum tuum, Domine, humiliaverunt, et hæreditatem tuam vexaverunt.

6 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

Viduam et advenam interfecerunt, et pupillos occiderunt.

7 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

Et dixerunt: Non videbit Dominus, nec intelliget Deus Jacob.

8 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

Intelligite, insipientes in populo; et stulti, aliquando sapite.

9 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

Qui plantavit aurem non audiet? aut qui finxit oculum non considerat?

10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

Qui corripit gentes non arguet, qui docet hominem scientiam?

11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

Dominus scit cogitationes hominum, quoniam vanæ sunt.

12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

Beatus homo quem tu erudieris, Domine, et de lege tua docueris eum:

13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

ut mitiges ei a diebus malis, donec fodiatur peccatori fovea.

14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

Quia non repellet Dominus plebem suam, et hæreditatem suam non derelinquet,

15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

quoadusque justitia convertatur in judicium: et qui juxta illam, omnes qui recto sunt corde.

16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

Quis consurget mihi adversus malignantes? aut quis stabit mecum adversus operantes iniquitatem?

17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

Nisi quia Dominus adjuvit me, paulominus habitasset in inferno anima mea. (questioned)

18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

Si dicebam: Motus est pes meus: misericordia tua, Domine, adjuvabat me.

19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

Secundum multitudinem dolorum meorum in corde meo, consolationes tuæ lætificaverunt animam meam.

20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

Numquid adhæret tibi sedes iniquitatis, qui fingis laborem in præcepto?

21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

Captabunt in animam justi, et sanguinem innocentem condemnabunt.

22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

Et factus est mihi Dominus in refugium, et Deus meus in adjutorium spei meæ.

23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.

Et reddet illis iniquitatem ipsorum, et in malitia eorum disperdet eos: disperdet illos Dominus Deus noster.]