Salmenes 94

1 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

A Psalm of David for the fourth [day] of the week. The Lord is a God of vengeance; the God of vengeance has declared himself.

2 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

Be thou exalted, thou that judgest the earth: render a reward to the proud.

3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

How long shall sinners, O Lord, how long shall sinners boast?

4 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

They will utter and speak unrighteousness; all the workers of iniquity will speak [so].

5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

They have afflicted thy people, O Lord, and hurt thine heritage.

6 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

They have slain the widow and fatherless, and murdered the stranger.

7 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

And they said, The Lord shall not see, neither shall the God of Jacob understand.

8 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

Understand now, ye simple among the people; and ye fools, at length be wise.

9 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

He that planted the ear, does he not hear? or he that formed the eye, does not he perceive?

10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

He that chastises the heathen, shall not he punish, [even] he that teaches man knowledge?

11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

The Lord knows the thoughts of men, that they are vain.

12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

Blessed is the man whomsoever thou shalt chasten, O Lord, and shalt teach him out of thy law;

13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

to give him rest from evil days, until a pit be digged for the sinful one.

14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

For the Lord will not cast off his people, neither will he forsake his inheritance;

15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

until righteousness return to judgment, and all the upright in heart shall follow it. (Pause)

16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

Who will rise up for me against the transgressors? or who will stand up with me against the workers of iniquity?

17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

If the Lord had not helped me, my soul had almost sojourned in Hades.

18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

If I said, My foot has been moved;

19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

thy mercy, O Lord, helped me. O Lord, according to the multitude of my griefs within my heart, thy consolation have soothed my soul.

20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

Shall the throne of iniquity have fellowship with thee, which frames mischief by an ordinance?

21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

They will hunt for the soul of the righteous, and condemn innocent blood.

22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

But the Lord was my refuge; and my God the helper of my hope.

23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.

And he will recompense to them their iniquity and their wickedness: the Lord our God shall utterly destroy them.