Salmenes 94

1 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

Tawnlohnah Pathen BOEIPA aw, tawnlohnah Pathen nang ha sae lah.

2 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

Diklai laitloek nang thoo lamtah thinthah rhoek ke a tiing la thuung lah.

3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

Me hil nim a halang uh ve? BOEIPA aw halang rhoek loh me hil nim a sundaep uh ve?

4 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

Boethae aka saii boeih loh a cal uh vaengah mangkhak la hoem ol a thaa uh.

5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

BOEIPA namah kah pilnam te a phop uh tih na rho khaw a phaep uh.

6 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

Nuhmai neh yinlai te a ngawn uh tih cadah rhoek te a sah uh.

7 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

Tedae, “BOEIPA loh hmuh pawt tih Jakob Pathen loh a yakming moenih,” a ti uh.

8 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

Pilnam khuikah ngukngak rhoek loh yakming uh laeh. Aka ang rhoek loh n'cangbam venim?

9 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

Hna aka buen loh ya pawt vetih mik aka hlinsai loh paelki mapawt nim?

10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

Namtom rhoek aka toel tih mingnah neh hlang aka cang puei loh tluung het mahpawt nim?

11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

Hlang kah a kopoek he a honghi ni tila BOEIPA loh a ming.

12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

BOEIPA loh na toel tih na olkhueng neh na tuk na kil hlang tah a yoethen tih,

13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

halang ham vaam a vueh pah vaengah pataeng yoethae tue khui lamkah anih te na mong sak.

14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

BOEIPA loh a pilnam te phap sut pawt tih a rho khaw hnoo mahpawh.

15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

Duengnah dongah laitloeknah a khoep vetih lungbuei aka thuem boeih tah a hnukah bang uh ni.

16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

Thaehuet rhoek te kai taengah u long lae a tlai thil eh? Boethae aka saii te kai taengah ulonglae a pai thil eh?

17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

BOEIPA kah bomnah kai taengah om pawt koinih ka hinglu he mikpalap ah tuihoeng la om sut ni.

18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

“Ka kho paloe coeng he,” ka ti vaengah BOEIPA nang kah sitlohnah loh kai n'duel.

19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

Ka ko khuiah ka mangvawtnah loh ka kum vaengah namah kah hloephloeinah loh ka hinglu a naepnoi sak.

20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

thakthaenah te oltlueh neh aka yen talnah ngolkhoel te nang neh na patai uh rhoi thai aya?

21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

Aka dueng kah hinglu te a hlap uh tih ommongsitoe thii te a taeng uh.

22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

Tedae BOEIPA tah kai ham imsang la, ka Pathen tah ka hlipyingnah lungpang la om.

23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.

Te dongah amih kah boethae te amamih taengah mael vetih amamih kah boethae dongah amamih te a biit ni. Mamih kah BOEIPA Pathen loh amih te a biit ni.