Salmenes 90

1 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

MAING, kom me kotin nekid pat sang eu kainok ong eu.

2 Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

Mon nana kan o sappa, o aude pan sappa a wiauiada, Kot kotin mia, sang mas kokodo o pil kokolata soutuk, Maing Kot.

3 Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

Kom kin kotin kapurelang pwel par aramas akan o kotin mamasani: Puredo komail aramas akan!

4 For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

Pwe par kid dueta aio me samalar mon silang omui o rasong masamasan eu ni pong.

5 Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

Kom kin kotin kapwil irail wei, re rasong mair, dueta rä, me kin mongedi madang.

6 om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

Me kin masel pasang ni mansang, a nin sautik a pan palepaledi o mongedi.

7 For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

Omui ongiong me se kin sosore kidi, o omui ongiong melel, me se kin mekila madang.

8 Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

Pwe kom kotin kasansale ong pein komui dip at akan, o dip at rir akan nan marain en silang omui.

9 For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

I me at ran akan karos kin tang weiki omui ongiong, at par akan rasong kasoi pot.

10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

Warain at maur me saunpar iseisok, a ma re toto, a pan waleisok, a ma me kasampwal, a pan apwal o dodok. Pwe a kin tang wei madang, dueta kit kin pir wei.

11 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

A is me kak dedeki mana en omui ongiong, o is me kin masak ongiong wet?

12 Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

Kom kotin padaki ong kit, me kit pan mela, pwe sen lolekong kila.

13 Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

Maing Ieowa, kom kotin purong wukedoke dong kit; arai da omui ongiong? Kom kotin maki ong sapwilim omui ladu kan!

14 Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

Kom kotin kadire kin kit ala ar kalangan ni mansang, kit ap pan kaping o pereperen arain at maur.

15 Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

Kom kotin kaperen kit da murin at kalokoloker, o murin at kamekam warai.

16 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

Kom kotin kasale ong sapwilim omui ladu kan omui wiawia kan, o omui wau ong na seri kan.

17 Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

Ieowa at Kot, en kalangan dong kit o kotin kapwaiada dodok en pa at akan re at; ei kom kotin kapwaiada dodok en pa at akan!