Salmenes 90

1 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

Orazione di Mosè, uomo di Dio O SIGNORE, tu ci sei stato un abitacolo In ogni età.

2 Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

Avanti che i monti fosser nati, E che tu avessi formata la terra ed il mondo; Anzi ab eterno in eterno tu [sei] Dio.

3 Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

Tu fai ritornar l'uomo in polvere, E dici: Ritornate, o figliuoli degli uomini.

4 For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

Perciocchè mille anni [sono] appo te Come il giorno d'ieri, quando è passato; O [come] una vegghia nella notte.

5 Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

Tu porti via gli [uomini], come per una piena d'acque; Essi [non] sono [altro che] un sogno; Son come l'erba che si rinnovella la mattina.

6 om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

La mattina ella fiorisce e si rinnovella; E la sera è segata e si secca.

7 For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

Perciocchè noi veniam meno per la tua ira; E siam conturbati per lo tuo cruccio.

8 Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

Tu metti davanti a te le nostre iniquità, [E] i nostri [peccati] occulti alla luce della tua faccia.

9 For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

Conciossiachè tutti i nostri giorni dichinino per la tua ira; Noi abbiam forniti gli anni nostri [così presto] come una parola.

10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

I giorni de' nostri anni, in alcuni [non sono che] settant'anni; E [in altri], se ve ne sono di [maggiori] forze, [che] ottant'anni; Ed [anche] il fiore di quelli [non è altro che] travaglio e vanità; Perciocchè di subito è riciso, e noi ce ne voliam via.

11 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

Chi conosce la forza della tua ira, E la tua indegnazione, secondo che devi esser temuto?

12 Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

Insegna[ci] adunque a contare i nostri dì; Acciocchè acquistiamo un cuor savio.

13 Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

Rivolgiti, Signore; infino a quando? E sii rappacificato inverso i tuoi servitori.

14 Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

Saziaci [ogni] mattina della tua benignità; Acciocchè giubiliamo, e ci rallegriamo tutti i dì nostri.

15 Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

Rallegraci, al par de' giorni che tu ci hai affliti; Degli anni che abbiamo sentito il male.

16 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

Apparisca l'opera tua verso i tuoi servitori, E la tua gloria verso i lor figliuoli.

17 Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

E sia il piacevole sguardo del Signore Iddio nostro sopra noi; E addirizza, [o Signore], sopra noi l'opera delle nostre mani.