Salmenes 90

1 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

O Apo, sika ti kamangmi kadagiti amin a henerasion.

2 Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

Sakbay a naparsua dagiti banbantay, wenno pinarsuam ti daga ken ti lubong, ti agnanayon nga awan inggana, sika ti Dios.

3 Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

Isublim ti tao iti tapok, ket kunaem, “Agsublikayo, dakayo a kaputotan ti sangkataoan”

4 For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

Ta iti rinibu a tawen iti panagkitam ket kasla laeng idi kalman no lumabas, ken kasla iti panagbantay iti rabii.

5 Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

Iyanudmo ida a kas iti panangiyanod iti layus ket maturogda; Iti agsapa, kasla da la ruot nga agtubo.

6 om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

Iti agsapa, lumangto ken dumakkel daytoy; iti rabii, malaylay ken magango daytoy.

7 For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

Pudno a maibuskami iti ungetmo, ken mabutengkami iti pungtotmo.

8 Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

Ingkabilmo iti sangoanam dagiti nagkuranganmi, iti lawag ti imatangmo dagiti nakalemmeng a basbasolmi.

9 For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

Mapukaw ti biagmi babaen ti pungtotmo; sipapardas nga aglabas dagiti tawenmi a kasla iti sennaay.

10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

Pitopulo a tawen iti panagbiagmi, wenno walo pulo pay no nasalun-atkami; ngem uray pay dagiti kasasayaatan a tawtawenmi ket namarkaan iti riribuk ken ladingit. Wen, lumabasda a sipapardas, ket mapukawkami.

11 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

Siasino ti makaammo ti kabara ti ungetmo; maipada ti pungtotmo iti buteng a pabpabilgenna?

12 Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

Isu nga isuronakami a mangbilang ti biagmi tapno makapagbiagkami a sisisirib.

13 Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

Tumaliawka, O Yahweh! Kasano pay ti kabayagna daytoy? Kaassiam dagiti adipenmo.

14 Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

Pennekennakami iti kinapudnom iti tulagmo iti agsapa, tapno mabalinmi ti agrag-o ken agragsak kadagiti amin nga al-aldawmi.

15 Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

Paragsakennakami iti mamin-adu a kas iti kaadu dagiti al-aldaw a pinagsagabanakami ken kadagiti tawtawen a nagdalankami iti riribuk.

16 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

Bay-am a makita dagiti adipenmo ti aramidmo, ken bay-am a makita dagiti annakmi ti kinatan-okmo.

17 Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

Maawattayo koma ti parabur ti Apo a Diostayo; parang-ayenna ti aramid dagiti imatayo; pudno unay, parang-ayenna ti aramid dagiti imatayo.