Salmenes 90
1 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
A Prayer by Moses, the Man of God. Lord! a dwelling-place, hast, thou, become to us, From generation to generation:
2 Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
Before, the mountains, were born, Or thou hadst brought forth the earth and the world, Even, from age to age, thou, [wast] GOD.
3 Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
Thou causest man to return unto dust, And hast said—Return, ye sons of Adam!
4 For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
For, a thousand years, in thine eyes, [are], As yesterday, in that it passed away, Or [as] a watch in the night.
5 Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
Thou hast snatched them away, A sleep, do they become, In the morning, [they are] like grass that shooteth up,
6 om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
In the morning, it sprouteth and shooteth up, By the evening, it is cut down and withered.
7 For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
For we are consumed in thine anger, And, in thy wrath, are we dismayed;
8 Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
Thou hast set, Our iniquities before thee, Our secret near the luminary of thy face.
9 For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
For, all our days, decline in thy wrath, —We end our years like a sigh.
10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
The days of our years, have, in them, three score years and ten, And, if, by reason of strength, they have fourscore years, Yet, their boast, is labour and sorrow, For it hath passed quickly, and we have flown away.
11 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
Who knoweth the strength of thine anger? Even, according to the fear of thee, is thy wrath!
12 Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
How to number our days, so grant us to know, That we may win us a heart that hath wisdom.
13 Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
Return, Yahweh, oh how long? And have compassion upon thy servants;
14 Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
Satisfy us, in the morning, with thy lovingkindness, That we may shout aloud and be glad, Throughout all our days.
15 Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
Make us glad, according to, The days thou hast humbled us, The years we have seen misfortune:
16 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
Let thy work, appear unto thy servants, And, thy majesty, upon their children;
17 Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
And let the delightfulness of Adonay our God be upon us, —And, the work of our hands, establish thou upon us, Yea, the work of our hands, establish thou it.
