Salmenes 90

1 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

A prayer of Moses, the man of God. Lord, you have been a home to us one generation after another.

2 Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

Before the mountains were born, or the earth and the world were brought forth, from everlasting to everlasting you are God.

3 Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

You bring us back to the dust, you summon mortals to return.

4 For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

For you see a thousand years as the passing of yesterday, as a watch in the night.

5 Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

Your floods sweep them away; they are like a dream, or like grass which sprouts in the morning,

6 om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

which blossoms and sprouts in the morning, but by evening is cut and withered.

7 For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

For your anger consumes us, the heat of your wrath confounds us.

8 Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

Our sins you have set before you, our secrets in the light of your face.

9 For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

For through your wrath our days are declining, we bring our years to an end as a sigh.

10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

The span of our life is seventy years, or, if we are strong, maybe eighty; yet is their breadth but empty toil, for swiftly they go, and we fly away.

11 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

Who lays to heart the power of your anger? Or who stands in reverent awe of your wrath?

12 Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

O teach us to count our days so our minds may learn wisdom.

13 Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

Return, O Lord; why so long? Relent on your servants.

14 Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

Grant us your love to the full in the morning, that all our days we may shout for joy.

15 Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

Make us glad for the days you have humbled us, for the evil years we have seen.

16 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

Let your servants see you in action, show your majesty to their children.

17 Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

Let the grace of the Lord our God be upon us, uphold what our hands are striving to do.