Salmenes 90

1 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

Bawipa, nang taw cadil dyna kaimih a awmnaak hun na awm hyk ti.

2 Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

Thlangkhqi a awm hlanawh lungdek ingkaw khawmdek na syn hlan awh, kumqui ingkaw kumqui dyna nang taw Khawsa na awm hyk ti.

3 Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

Thlanghqing ce dekvai na hlat sak tlaih tiksaw, “thlanghqing cakhqi aw, dekvai na hlat tlaih hlah uh,” tina hyk ti.

4 For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

Kum thongoet awm nang a huh awhtaw ak khum bang khaw nynoet amyihna ni a awm, am awhtaw thanoet amyihna ni a awm.

5 Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

Thlanghqing ve thihnaak awh ihnaak ing khawl bang tiksaw; mymcang awhkaw qam ak cawn thai amyihna ni a awm.

6 om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

Myncang hqit awhtaw sai pai hlai uhy, khawmy ben awhtaw zai nawh reu hy.

7 For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

Nak kawsonaak ing kaimih ve ni ai nawh nam thin tawinaak ce kaimih aham kqih awm soeih hy.

8 Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

Kaimih a sai thawlhnaakkhqi ce na haiawh ta nawh, kaimih anghyp thawlhnaakkhqi ce na hai awhkaw vangnaak ing coei pheng hy.

9 For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

Kaimih a khawnghi boeih ve nak kawso ak kaiawh khum boeih hy; kumkhqi boeih ve ko ang kqangnaak ing dyt sak unyng.

10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

Kaimih a khawnghi a sang taw kum khqihkip - tha a awm awhtaw kup kqetkip pha thai mai hy; Cehlai ce ak khuiawh ak leek soeih zani kyinaak ingkaw kawseetnaak hqoeng ni, ang tawnna khum bang nawh, ding bang unyng.

11 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

Nang ak kawso thaawmnaak ce u ing a sim? Ikawtih nang ak kawsonaak ve kqih hly kawi dyna bau soeih ky.

12 Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

kawlung cyihnaak kami huhnaak thai aham, hqingkhui khawnghi ak thym na noet thainaak ce ni cawngpyi lah.

13 Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

Aw Bawipa, ngai qu dawm cang! Ikchoet nu nak kaw a so hyn kaw? Na tyihzawihkhqi ak khan awh qeennaak ta cang.

14 Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

Na lungnaak amak dyt thai ing mymcang awh ni phyi sak khqi nawh, cawhtaw zeelnaak laa sa kawng unyng saw ka hqing khui pyt kamik kaw zeel kaw.

15 Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

Khawnghi khawqyt nani khuikha sak khqi hawh amyihna kawzeelnaak ni pek khqi lawt lah, kawtih kum khawqyt awh kyinaak hu hawh unyng.

16 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

Na ik-oeih sai ce na tyihzawihkhqi venawh dang sak nawh, na boeimangnaak ce na cakhqi venawh dang sak lah.

17 Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

Ningmih a Bawipa Khawsa ak kawzeelnaak ce ningnih ak khan awh awm seh nyng; kaimih a kut bibi ve cak law sak lah.