< Salmenes 9 >

1 Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David. Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
Przewodnikowi chóru, na Halmutlabben. Pieśń Dawida. Będę [cię] wysławiał, PANIE, całym mym sercem; będę opowiadał o wszystkich twoich cudach.
2 Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
Będę się cieszył i radował tobą, będę śpiewał twemu imieniu, o Najwyższy!
3 fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
Gdy cofną się moi nieprzyjaciele, upadną i znikną sprzed twego oblicza.
4 For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
Ty bowiem przeprowadziłeś mój sąd i moją sprawę, zasiadłeś na tronie jako sędzia sprawiedliwy.
5 Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
Skarciłeś pogan, wytraciłeś niegodziwych, wymazałeś ich imię na wieki wieków.
6 Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
O nieprzyjacielu, twoje spustoszenia skończyły się na zawsze, zburzyłeś miasta, ich pamięć przepadła razem z nimi.
7 Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
Ale PAN trwa na wieki, ustawił swój tron, by sądzić.
8 og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
On będzie sądził świat sprawiedliwie, osądzi narody według słuszności.
9 Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
I będzie PAN ucieczką dla uciśnionego, schronieniem w czasie niedoli.
10 Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
I będą ufać tobie ci, którzy znają twoje imię, bo nie opuszczasz, PANIE, tych, którzy cię szukają.
11 Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Śpiewajcie PANU, który mieszka na Syjonie, opowiadajcie wśród narodów o jego dziełach.
12 For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
Bo on dopomina się krwi i pamięta o nich, a nie zapomina wołania strapionych.
13 Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
Zmiłuj się nade mną, PANIE, spójrz, jak mnie uciskają ci, którzy mnie nienawidzą, ty, który podnosisz mnie z bram śmierci;
14 forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
Abym głosił wszelką twą chwałę w bramach córki Syjonu; będę się radował twoim zbawieniem.
15 Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
Poganie wpadli w dół, [który] wykopali; w sidłach, które zastawili, uwięzła ich noga.
16 Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. (Higgajon, Sela)
PAN dał się poznać, gdy odbył sąd, w dzieła swoich rąk uwikłał się niegodziwy. (Higgajon, Sela)
17 De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud. (Sheol h7585)
Niegodziwi zstąpią do piekła, wszystkie narody, które zapominają Boga. (Sheol h7585)
18 For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
Bo biedak nie będzie zapomniany na zawsze, nadzieja ubogich nie zginie na wieki.
19 Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
Powstań, PANIE, niech nie triumfuje człowiek, niech narody zostaną osądzone przed twoim obliczem.
20 La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! (Sela)
PANIE, ześlij na nie strach, aby narody poznały, że są tylko ludźmi. (Sela)

< Salmenes 9 >