Salmenes 89
1 En læresalme av Etan, esrahitten. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
Intellectus Ethan Ezrahitæ. Misericordias Domini in æternum cantabo; in generationem et generationem annuntiabo veritatem tuam in ore meo.
2 For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
Quoniam dixisti: In æternum misericordia ædificabitur in cælis; præparabitur veritas tua in eis.
3 Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
Disposui testamentum electis meis; juravi David servo meo:
4 Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. (Sela)
Usque in æternum præparabo semen tuum, et ædificabo in generationem et generationem sedem tuam.
5 Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
Confitebuntur cæli mirabilia tua, Domine; etenim veritatem tuam in ecclesia sanctorum.
6 For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
Quoniam quis in nubibus æquabitur Domino; similis erit Deo in filiis Dei?
7 en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
Deus, qui glorificatur in consilio sanctorum, magnus et terribilis super omnes qui in circuitu ejus sunt.
8 Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
Domine Deus virtutum, quis similis tibi? potens es, Domine, et veritas tua in circuitu tuo.
9 Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
Tu dominaris potestati maris; motum autem fluctuum ejus tu mitigas.
10 Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.
Tu humiliasti, sicut vulneratum, superbum; in brachio virtutis tuæ dispersisti inimicos tuos.
11 Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
Tui sunt cæli, et tua est terra: orbem terræ, et plenitudinem ejus tu fundasti;
12 nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
aquilonem et mare tu creasti. Thabor et Hermon in nomine tuo exsultabunt:
13 Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
tuum brachium cum potentia. Firmetur manus tua, et exaltetur dextera tua:
14 Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
justitia et judicium præparatio sedis tuæ: misericordia et veritas præcedent faciem tuam.
15 Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.
Beatus populus qui scit jubilationem: Domine, in lumine vultus tui ambulabunt,
16 I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
et in nomine tuo exsultabunt tota die, et in justitia tua exaltabuntur.
17 For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
Quoniam gloria virtutis eorum tu es, et in beneplacito tuo exaltabitur cornu nostrum.
18 For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
Quia Domini est assumptio nostra, et sancti Israël regis nostri.
19 Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.
Tunc locutus es in visione sanctis tuis, et dixisti: Posui adjutorium in potente, et exaltavi electum de plebe mea.
20 Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
Inveni David, servum meum; oleo sancto meo unxi eum.
21 Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
Manus enim mea auxiliabitur ei, et brachium meum confortabit eum.
22 Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
Nihil proficiet inimicus in eo, et filius iniquitatis non apponet nocere ei.
23 Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
Et concidam a facie ipsius inimicos ejus, et odientes eum in fugam convertam.
24 Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
Et veritas mea et misericordia mea cum ipso, et in nomine meo exaltabitur cornu ejus.
25 Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
Et ponam in mari manum ejus, et in fluminibus dexteram ejus.
26 Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
Ipse invocabit me: Pater meus es tu, Deus meus, et susceptor salutis meæ.
27 Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
Et ego primogenitum ponam illum, excelsum præ regibus terræ.
28 Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
In æternum servabo illi misericordiam meam, et testamentum meum fidele ipsi.
29 Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
Et ponam in sæculum sæculi semen ejus, et thronum ejus sicut dies cæli.
30 Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
Si autem dereliquerint filii ejus legem meam, et in judiciis meis non ambulaverint;
31 dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
si justitias meas profanaverint, et mandata mea non custodierint:
32 da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
visitabo in virga iniquitates eorum, et in verberibus peccata eorum;
33 Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
misericordiam autem meam non dispergam ab eo, neque nocebo in veritate mea,
34 jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
neque profanabo testamentum meum: et quæ procedunt de labiis meis non faciam irrita.
35 Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
Semel juravi in sancto meo, si David mentiar:
36 Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
semen ejus in æternum manebit. Et thronus ejus sicut sol in conspectu meo,
37 Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. (Sela)
et sicut luna perfecta in æternum, et testis in cælo fidelis.
38 Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
Tu vero repulisti et despexisti; distulisti christum tuum.
39 Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
Evertisti testamentum servi tui; profanasti in terra sanctuarium ejus.
40 Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
Destruxisti omnes sepes ejus; posuisti firmamentum ejus formidinem.
41 Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
Diripuerunt eum omnes transeuntes viam; factus est opprobrium vicinis suis.
42 Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
Exaltasti dexteram deprimentium eum; lætificasti omnes inimicos ejus.
43 Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
Avertisti adjutorium gladii ejus, et non es auxiliatus ei in bello.
44 Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
Destruxisti eum ab emundatione, et sedem ejus in terram collisisti.
45 Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. (Sela)
Minorasti dies temporis ejus; perfudisti eum confusione.
46 Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
Usquequo, Domine, avertis in finem? exardescet sicut ignis ira tua?
47 Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
Memorare quæ mea substantia: numquid enim vane constituisti omnes filios hominum?
48 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? (Sela) (Sheol h7585)
Quis est homo qui vivet et non videbit mortem? eruet animam suam de manu inferi? (Sheol h7585)
49 Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
Ubi sunt misericordiæ tuæ antiquæ, Domine, sicut jurasti David in veritate tua?
50 Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
Memor esto, Domine, opprobrii servorum tuorum, quod continui in sinu meo, multarum gentium:
51 at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
quod exprobraverunt inimici tui, Domine; quod exprobraverunt commutationem christi tui.
52 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
Benedictus Dominus in æternum. Fiat, fiat.
