Salmenes 88
1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
A Song or Psalm for the sons of Korah, to the chief Musician upon Mahalath Leannoth, Maschil of Heman the Ezrahite. O LORD God of my salvation, I have cried day and night before thee:
2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
Let my prayer come before thee: incline thy ear to my cry;
For my soul is full of troubles: and my life draweth near to the grave. (Sheol h7585)
4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
I am counted with them that go down into the pit: I am as a man that hath no strength:
5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
Free among the dead, like the slain that lie in the grave, whom thou rememberest no more: and they are cut off from thy hand.
6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
Thou hast laid me in the lowest pit, in darkness, in the deeps.
7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
Thy wrath lieth heavy upon me, and thou hast afflicted me with all thy waves. (Selah)
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
Thou hast put away my acquaintance far from me; thou hast made me an abomination to them: I am shut up, and I cannot come forth.
9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
My eye mourneth by reason of affliction: LORD, I have called daily upon thee, I have stretched out my hands to thee.
10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
Wilt thou show wonders to the dead? shall the dead arise and praise thee? (Selah)
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
Shall thy lovingkindness be declared in the grave? or thy faithfulness in destruction?
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
Shall thy wonders be known in the dark? and thy righteousness in the land of forgetfulness?
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
But to thee have I cried, O LORD; and in the morning shall my prayer come before thee.
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
LORD, why castest thou off my soul? why hidest thou thy face from me?
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
I am afflicted and ready to die from my youth up: while I suffer thy terrors I am distracted.
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
Thy fierce wrath goeth over me; thy terrors have cut me off.
17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
They came around me daily like water; they surrounded me together.
18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
Lover and friend hast thou put far from me, and my acquaintance into darkness.
