Salmenes 88

1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

A song. A psalm of the descendants of Korah. For the music director. To the tune “Mahalath Leannoth.” A maskil by Heman the Ezrahite Lord, God of my salvation, I cry out to you day and night.

2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

Please listen to my prayer; hear my words as I plead with you.

3 For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)

My life is full of troubles, and my death is approaching. (Sheol h7585)

4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

I'm counted among the dying; a man with no strength.

5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.

I am abandoned among the dead, lying like a corpse in the grave, forgotten and beyond your care.

6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

You have placed me in a deep pit, in the depths of darkness.

7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)

Your hostility crushes me; you are drowning me under your crashing waves. (Selah)

8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

You have made my friends avoid me by making me look repulsive to them. I'm trapped, I can't go out.

9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

I've cried my eyes out begging you every day for your help, Lord, holding out my hands to you.

10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)

Do you do miracles among the dead? Do the dead stand up to praise you? (Selah)

11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

Your faithful love—is it mentioned in the grave? Your trustworthiness—is it discussed in the place of destruction?

12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

Are the wonderful things you do known in the darkness? Is your goodness known in the land of forgetfulness?

13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

But I cry out to you for help; every morning I pray to you.

14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

Lord, why do you reject me? Why do you turn away from me?

15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

I have been sick since I was young, often at death's door. I have had to bear the terrible things you've done to me. I'm in despair!

16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

Your anger has overcome me; the terrible things you do have destroyed me.

17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.

They surround me all the time like floodwaters, swallowing me up.

18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.

You have made my family and friends avoid me. Darkness is my only friend.