Salmenes 83

1 En sang, en salme av Asaf. Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!

Canticum Psalmi Asaph. [Deus, quis similis erit tibi? ne taceas, neque compescaris, Deus:

2 For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.

quoniam ecce inimici tui sonuerunt, et qui oderunt te extulerunt caput.

3 Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.

Super populum tuum malignaverunt consilium, et cogitaverunt adversus sanctos tuos.

4 De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.

Dixerunt: Venite, et disperdamus eos de gente, et non memoretur nomen Israël ultra.

5 For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,

Quoniam cogitaverunt unanimiter; simul adversum te testamentum disposuerunt:

6 Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,

tabernacula Idumæorum et Ismahelitæ, Moab et Agareni,

7 Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.

Gebal, et Ammon, et Amalec; alienigenæ cum habitantibus Tyrum.

8 Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. (Sela)

Etenim Assur venit cum illis: facti sunt in adjutorium filiis Lot.

9 Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!

Fac illis sicut Madian et Sisaræ, sicut Jabin in torrente Cisson.

10 De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.

Disperierunt in Endor; facti sunt ut stercus terræ.

11 La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,

Pone principes eorum sicut Oreb, et Zeb, et Zebee, et Salmana: omnes principes eorum,

12 dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!

qui dixerunt: Hæreditate possideamus sanctuarium Dei.

13 Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!

Deus meus, pone illos ut rotam, et sicut stipulam ante faciem venti.

14 Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,

Sicut ignis qui comburit silvam, et sicut flamma comburens montes,

15 således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!

ita persequeris illos in tempestate tua, et in ira tua turbabis eos.

16 Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!

Imple facies eorum ignominia, et quærent nomen tuum, Domine.

17 La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!

Erubescant, et conturbentur in sæculum sæculi, et confundantur, et pereant.

18 Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!

Et cognoscant quia nomen tibi Dominus: tu solus Altissimus in omni terra.]