Salmenes 81

1 Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!

In finem, pro torcularibus. Psalmus ipsi Asaph. Exsultate Deo adjutori nostro; jubilate Deo Jacob.

2 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!

Sumite psalmum, et date tympanum; psalterium jucundum cum cithara.

3 Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!

Buccinate in neomenia tuba, in insigni die solemnitatis vestræ:

4 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.

quia præceptum in Israël est, et judicium Deo Jacob.

5 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:

Testimonium in Joseph posuit illud, cum exiret de terra Ægypti; linguam quam non noverat, audivit.

6 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.

Divertit ab oneribus dorsum ejus; manus ejus in cophino servierunt.

7 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)

In tribulatione invocasti me, et liberavi te. Exaudivi te in abscondito tempestatis; probavi te apud aquam contradictionis.

8 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:

Audi, populus meus, et contestabor te. Israël, si audieris me,

9 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.

non erit in te deus recens, neque adorabis deum alienum.

10 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!

Ego enim sum Dominus Deus tuus, qui eduxi te de terra Ægypti. Dilata os tuum, et implebo illud.

11 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.

Et non audivit populus meus vocem meam, et Israël non intendit mihi.

12 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.

Et dimisi eos secundum desideria cordis eorum; ibunt in adinventionibus suis.

13 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!

Si populus meus audisset me, Israël si in viis meis ambulasset,

14 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.

pro nihilo forsitan inimicos eorum humiliassem, et super tribulantes eos misissem manum meam.

15 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.

Inimici Domini mentiti sunt ei, et erit tempus eorum in sæcula.

16 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.

Et cibavit eos ex adipe frumenti, et de petra melle saturavit eos.