Salmenes 81
1 Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
Al maestro del coro. Su «I torchi...». Di Asaf. Esultate in Dio, nostra forza, acclamate al Dio di Giacobbe.
2 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
Intonate il canto e suonate il timpano, la cetra melodiosa con l'arpa.
3 Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
Suonate la tromba nel plenilunio, nostro giorno di festa.
4 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
Questa è una legge per Israele, un decreto del Dio di Giacobbe.
5 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
Lo ha dato come testimonianza a Giuseppe, quando usciva dal paese d'Egitto. Un linguaggio mai inteso io sento:
6 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
«Ho liberato dal peso la sua spalla, le sue mani hanno deposto la cesta.
7 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
Hai gridato a me nell'angoscia e io ti ho liberato, avvolto nella nube ti ho dato risposta, ti ho messo alla prova alle acque di Meriba.
8 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
Ascolta, popolo mio, ti voglio ammonire; Israele, se tu mi ascoltassi!
9 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
Non ci sia in mezzo a te un altro dio e non prostrarti a un dio straniero.
10 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
Sono io il Signore tuo Dio, che ti ho fatto uscire dal paese d'Egitto; apri la tua bocca, la voglio riempire.
11 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
Ma il mio popolo non ha ascoltato la mia voce, Israele non mi ha obbedito.
12 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
L'ho abbandonato alla durezza del suo cuore, che seguisse il proprio consiglio.
13 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
Se il mio popolo mi ascoltasse, se Israele camminasse per le mie vie!
14 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
Subito piegherei i suoi nemici e contro i suoi avversari porterei la mia mano.
15 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
I nemici del Signore gli sarebbero sottomessi e la loro sorte sarebbe segnata per sempre;
16 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
li nutrirei con fiore di frumento, li sazierei con miele di roccia».
