Salmenes 79

1 En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper.

A Psalm of Asaph. The nations, O God, have invaded Your inheritance; they have defiled Your holy temple and reduced Jerusalem to rubble.

2 De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr.

They have given the corpses of Your servants as food to the birds of the air, the flesh of Your saints to the beasts of the earth.

3 De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven.

They have poured out their blood like water all around Jerusalem, and there is no one to bury the dead.

4 Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss.

We have become a reproach to our neighbors, a scorn and derision to those around us.

5 Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild?

How long, O LORD? Will You be angry forever? Will Your jealousy burn like fire?

6 Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn!

Pour out Your wrath on the nations that do not acknowledge You, on the kingdoms that refuse to call on Your name,

7 For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.

for they have devoured Jacob and devastated his homeland.

8 Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige!

Do not hold past sins against us; let Your compassion come quickly, for we are brought low.

9 Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!

Help us, O God of our salvation, for the glory of Your name; deliver us and atone for our sins, for the sake of Your name.

10 Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet,

Why should the nations ask, “Where is their God?” Before our eyes, make known among the nations Your vengeance for the bloodshed of Your servants.

11 la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke,

May the groans of the captives reach You; by the strength of Your arm preserve those condemned to death.

12 og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre!

Pay back into the laps of our neighbors sevenfold the reproach they hurled at You, O Lord.

13 Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.

Then we Your people, the sheep of Your pasture, will thank You forever; from generation to generation we will declare Your praise.