< Salmenes 78 >

1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
Pieśń pouczająca. Asafa. Słuchaj, mój ludu, mego prawa, nakłońcie uszu ku słowom moich ust.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
Otworzę moje usta do przypowieści, opowiem starodawne tajemnice;
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
Cośmy słyszeli i poznali i [co] nam opowiadali nasi ojcowie.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
Nie zataimy [tego] przed ich synami, opowiemy przyszłemu pokoleniu o chwale PANA, o jego mocy i cudach, które czynił.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
Ustanowił bowiem świadectwo w Jakubie, nadał prawo w Izraelu i nakazał naszym ojcom, aby je oznajmiali swoim synom;
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
Aby poznało przyszłe pokolenie, synowie, którzy się urodzą; aby powstawszy, przekazywali [je] swoim synom;
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
Żeby pokładali w Bogu nadzieję i nie zapominali o dziełach Boga, lecz strzegli jego przykazań;
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
Żeby nie byli, jak ich ojcowie, pokoleniem opornym i nieposłusznym; pokoleniem, które nie przygotowało swego serca i którego duch nie był wierny Bogu.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
Synowie Efraima, uzbrojeni i wyposażeni w łuki, w dniu bitwy wycofali się.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
[Bo] nie strzegli przymierza Boga i nie chcieli postępować według jego prawa.
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
Zapomnieli o jego dziełach i cudach, które im ukazał.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
Przed ich ojcami czynił cuda w ziemi Egiptu, na polu Soanu.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
Rozdzielił morze i przeprowadził ich, i sprawił, że wody stanęły jak wał.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
Prowadził ich w obłoku za dnia, a całą noc w blasku ognia.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
Rozszczepił skały na pustyni i napoił ich jakby z wielkich głębin.
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
Wydobył strumienie ze skały i sprawił, że wody płynęły jak rzeki.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
Lecz [oni] jeszcze więcej grzeszyli przeciwko niemu i pobudzili do gniewu Najwyższego na pustyni;
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
I wystawiali Boga na próbę w swych sercach, żądając pokarmu według swego pragnienia.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
I mówili przeciwko Bogu tymi słowy: Czy Bóg może zastawić stół na tej pustyni?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
Oto uderzył w skałę i wypłynęły wody, i wezbrały strumienie; czy będzie mógł też dać chleb? Czy przygotuje mięso swemu ludowi?
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
Gdy PAN [to] usłyszał, rozgniewał się i ogień zapłonął przeciw Jakubowi, i gniew wybuchnął przeciw Izraelowi;
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
Bo nie uwierzyli Bogu i nie zaufali jego zbawieniu;
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
Choć rozkazał chmurom w górze i bramy nieba otworzył.
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
I zesłał im [jak] deszcz mannę do jedzenia, i zboże z nieba im dał.
25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
Człowiek jadł chleb anielski; zesłał im pokarm do syta.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
Wzbudził na niebie wiatr ze wschodu i sprowadził swą mocą wiatr południowy.
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
Zesłał im mięso jak pył i ptactwo skrzydlate jak piasek morski.
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
Spadło ono pośrodku ich obozu, wokół ich namiotów.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
Jedli i w pełni się nasycili; dał im, czego pragnęli.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
[A gdy] jeszcze nie zaspokoili swego pragnienia, [gdy] jeszcze pokarm był w ich ustach;
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
Spadł na nich gniew Boży i zabił ich tłustych, a znakomitszych z Izraela powalił.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
Mimo to nadal grzeszyli i nie wierzyli jego cudom;
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
Dlatego sprawił, że ich dni przemijały w marności, a ich lata – w trwodze.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
Gdy ich zabijał, szukali go; nawracali się i o świcie szukali Boga;
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
Przypominali sobie, że Bóg [jest] ich skałą, że Bóg Najwyższy – ich Odkupicielem;
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
Pochlebiali mu jednak swoimi ustami i okłamywali go swym językiem;
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
A ich serce nie było przed nim szczere i nie byli wierni jego przymierzu.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
On jednak, będąc miłosiernym, przebaczał ich nieprawości i nie wytracał [ich]; często odwracał swój gniew i nie pobudzał całej swej zapalczywości;
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
Bo pamiętał, że są ciałem; wiatrem, który ulatuje i nie wraca.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
Jak często pobudzali go do gniewu na pustyni [i] zasmucali go na pustkowiu!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
Odwracali się i wystawiali Boga na próbę, i stawiali granice Świętemu Izraela.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
Nie pamiętali jego ręki [ani] dnia, w którym ich wybawił z utrapienia;
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
Gdy czynił swe znaki w Egipcie i swe cuda na polu Soanu;
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
Gdy zamienił w krew ich rzeki i ich strumienie, tak że nie mogli [z nich] pić.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
Zesłał na nich rozmaite muchy, aby ich kąsały, i żaby, aby ich niszczyły;
46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
I dał robactwu ich plony, a ich pracę szarańczy.
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
Zniszczył gradem ich winorośle, a sykomory szronem.
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
Ich bydło wydał na pastwę gradu, a ich stada [na pastwę] błyskawic.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
Wylał na nich żar swojego gniewu, zapalczywość, oburzenie i udrękę, zesławszy na nich złych aniołów.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
Otworzył drogę dla swego gniewu, nie zachował ich duszy od śmierci, a ich życie wydał zarazie;
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
Wytracił wszystko pierworodne w Egipcie, pierwociny [ich] mocy w namiotach Chama;
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
Ale swój lud wyprowadził jak owce i wiódł ich po pustyni jak stado.
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
Prowadził ich bezpiecznie, tak że się nie lękali, a ich wrogów przykryło morze;
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
I przyprowadził ich do swej świętej granicy; do góry, którą nabyła jego prawica.
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
Wypędził przed nimi narody, sznurem wyznaczył im dziedzictwo, żeby pokolenia Izraela mieszkały w swoich namiotach.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
Oni jednak wystawiali na próbę i pobudzali do gniewu Boga Najwyższego, i nie strzegli jego świadectw.
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
Lecz odwrócili się i postępowali przewrotnie jak ich ojcowie, schodzili z drogi jak łuk zawodny.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
Pobudzali go bowiem do gniewu przez swe wyżyny i rzeźbionymi posągami wzbudzali jego zazdrość.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
Gdy Bóg [to] usłyszał, rozgniewał się i wielce wzgardził Izraelem.
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
I opuścił przybytek w Szilo; namiot, [który] rozbił wśród ludzi;
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
I oddał w niewolę swoją moc i swoją chwałę w ręce wroga.
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
Wydał swój lud pod miecz i rozgniewał się na swoje dziedzictwo.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
Ich młodzieńców pochłonął ogień, a ich dziewic nie wydano za mąż.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
Ich kapłani padli od miecza, a ich wdowy nie lamentowały.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
Lecz potem Pan ocknął się jak ze snu, jak mocarz wykrzykujący od wina.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
I uderzył na tyły swoich wrogów, okrył ich wieczną hańbą.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
Ale choć wzgardził namiotem Józefa i pokolenia Efraima nie wybrał;
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
Jednak wybrał pokolenie Judy, górę Syjon, którą umiłował.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
I zbudował swoją świątynię jak wysoki [pałac]; jak ziemię, którą ugruntował na wieki.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
Wybrał też Dawida, swego sługę; wziął go z owczych zagród;
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
Przywołał go, gdy chodził za karmiącymi [owcami], aby pasł Jakuba, jego lud, i Izraela, jego dziedzictwo.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
A on ich pasł w prawości swego serca i prowadził ich roztropną ręką.

< Salmenes 78 >