Salmenes 78
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
Intellectus Asaph. Attendite, popule meus, legem meam; inclinate aurem vestram in verba oris mei.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
Aperiam in parabolis os meum; loquar propositiones ab initio.
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
Quanta audivimus, et cognovimus ea, et patres nostri narraverunt nobis.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
Non sunt occultata a filiis eorum in generatione altera, narrantes laudes Domini et virtutes ejus, et mirabilia ejus quæ fecit.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
Et suscitavit testimonium in Jacob, et legem posuit in Israël, quanta mandavit patribus nostris nota facere ea filiis suis:
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
ut cognoscat generatio altera: filii qui nascentur et exsurgent, et narrabunt filiis suis,
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
ut ponant in Deo spem suam, et non obliviscantur operum Dei, et mandata ejus exquirant:
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
ne fiant, sicut patres eorum, generatio prava et exasperans; generatio quæ non direxit cor suum, et non est creditus cum Deo spiritus ejus.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
Filii Ephrem, intendentes et mittentes arcum, conversi sunt in die belli.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
Non custodierunt testamentum Dei, et in lege ejus noluerunt ambulare.
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
Et obliti sunt benefactorum ejus, et mirabilium ejus quæ ostendit eis.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
Coram patribus eorum fecit mirabilia in terra Ægypti, in campo Taneos.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
Interrupit mare, et perduxit eos, et statuit aquas quasi in utre:
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
et deduxit eos in nube diei, et tota nocte in illuminatione ignis.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
Interrupit petram in eremo, et adaquavit eos velut in abysso multa.
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
Et eduxit aquam de petra, et deduxit tamquam flumina aquas.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
Et apposuerunt adhuc peccare ei; in iram excitaverunt Excelsum in inaquoso.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
Et tentaverunt Deum in cordibus suis, ut peterent escas animabus suis.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
Et male locuti sunt de Deo; dixerunt: Numquid poterit Deus parare mensam in deserto?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
quoniam percussit petram, et fluxerunt aquæ, et torrentes inundaverunt. Numquid et panem poterit dare, aut parare mensam populo suo?
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
Ideo audivit Dominus et distulit; et ignis accensus est in Jacob, et ira ascendit in Israël:
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
quia non crediderunt in Deo, nec speraverunt in salutari ejus.
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
Et mandavit nubibus desuper, et januas cæli aperuit.
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
Et pluit illis manna ad manducandum, et panem cæli dedit eis.
25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
Panem angelorum manducavit homo; cibaria misit eis in abundantia.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
Transtulit austrum de cælo, et induxit in virtute sua africum.
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
Et pluit super eos sicut pulverem carnes, et sicut arenam maris volatilia pennata.
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
Et ceciderunt in medio castrorum eorum, circa tabernacula eorum.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
Et manducaverunt, et saturati sunt nimis, et desiderium eorum attulit eis:
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
non sunt fraudati a desiderio suo. Adhuc escæ eorum erant in ore ipsorum,
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
et ira Dei ascendit super eos: et occidit pingues eorum, et electos Israël impedivit.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
In omnibus his peccaverunt adhuc, et non crediderunt in mirabilibus ejus.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
Et defecerunt in vanitate dies eorum, et anni eorum cum festinatione.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
Cum occideret eos, quærebant eum et revertebantur, et diluculo veniebant ad eum.
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
Et rememorati sunt quia Deus adjutor est eorum, et Deus excelsus redemptor eorum est.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
Et dilexerunt eum in ore suo, et lingua sua mentiti sunt ei;
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
cor autem eorum non erat rectum cum eo, nec fideles habiti sunt in testamento ejus.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
Ipse autem est misericors, et propitius fiet peccatis eorum, et non disperdet eos. Et abundavit ut averteret iram suam, et non accendit omnem iram suam.
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
Et recordatus est quia caro sunt, spiritus vadens et non rediens.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
Quoties exacerbaverunt eum in deserto; in iram concitaverunt eum in inaquoso?
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
Et conversi sunt, et tentaverunt Deum, et sanctum Israël exacerbaverunt.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
Non sunt recordati manus ejus, die qua redemit eos de manu tribulantis:
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
sicut posuit in Ægypto signa sua, et prodigia sua in campo Taneos;
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
et convertit in sanguinem flumina eorum, et imbres eorum, ne biberent.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
Misit in eos cœnomyiam, et comedit eos, et ranam, et disperdidit eos;
46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
et dedit ærugini fructus eorum, et labores eorum locustæ;
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
et occidit in grandine vineas eorum, et moros eorum in pruina;
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
et tradidit grandini jumenta eorum, et possessionem eorum igni;
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
misit in eos iram indignationis suæ, indignationem, et iram, et tribulationem, immissiones per angelos malos.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
Viam fecit semitæ iræ suæ: non pepercit a morte animabus eorum, et jumenta eorum in morte conclusit:
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
et percussit omne primogenitum in terra Ægypti; primitias omnis laboris eorum in tabernaculis Cham:
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
et abstulit sicut oves populum suum, et perduxit eos tamquam gregem in deserto:
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
et deduxit eos in spe, et non timuerunt, et inimicos eorum operuit mare.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
Et induxit eos in montem sanctificationis suæ, montem quem acquisivit dextera ejus; et ejecit a facie eorum gentes, et sorte divisit eis terram in funiculo distributionis;
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
et habitare fecit in tabernaculis eorum tribus Israël.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
Et tentaverunt, et exacerbaverunt Deum excelsum, et testimonia ejus non custodierunt.
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
Et averterunt se, et non servaverunt pactum: quemadmodum patres eorum, conversi sunt in arcum pravum.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
In iram concitaverunt eum in collibus suis, et in sculptilibus suis ad æmulationem eum provocaverunt.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
Audivit Deus, et sprevit, et ad nihilum redegit valde Israël.
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
Et repulit tabernaculum Silo, tabernaculum suum, ubi habitavit in hominibus.
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
Et tradidit in captivitatem virtutem eorum, et pulchritudinem eorum in manus inimici.
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
Et conclusit in gladio populum suum, et hæreditatem suam sprevit.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
Juvenes eorum comedit ignis, et virgines eorum non sunt lamentatæ.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
Sacerdotes eorum in gladio ceciderunt, et viduæ eorum non plorabantur.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
Et excitatus est tamquam dormiens Dominus, tamquam potens crapulatus a vino.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
Et percussit inimicos suos in posteriora; opprobrium sempiternum dedit illis.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
Et repulit tabernaculum Joseph, et tribum Ephraim non elegit:
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
sed elegit tribum Juda, montem Sion, quem dilexit.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
Et ædificavit sicut unicornium sanctificium suum, in terra quam fundavit in sæcula.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
Et elegit David, servum suum, et sustulit eum de gregibus ovium; de post fœtantes accepit eum:
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
pascere Jacob servum suum, et Israël hæreditatem suam.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
Et pavit eos in innocentia cordis sui, et in intellectibus manuum suarum deduxit eos.
