< Salmenes 77 >

1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
Mi voz a Dios, y clamé: mi voz a Dios, y él me escuchará.
2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
En el día de mi angustia al Señor busqué: mi llaga se desangraba de noche, sin estancarse: mi alma no quería consuelo.
3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
Acordábame de Dios, y me sobresaltaba: quejábame, y desmayaba mi espíritu. (Selah)
4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
Tenías los párpados de mis ojos: estaba quebrantado, y no hablaba.
5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
Contaba los días desde el principio: los años de los siglos.
6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
Acordábame de mis canciones de noche: meditaba con mi corazón, y mi espíritu escudriñaba.
7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
¿Desechará el Señor para siempre, y no volverá más a amar?
8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
¿Háse acabado para siempre su misericordia? ¿Háse acabado la palabra para generación y generación?
9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
¿Ha olvidado Dios el haber misericordia? ¿Ha encerrado con la ira sus misericordias? (Selah)
10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
Y dije: Enfermedad mía es. En los años de la diestra del Altísimo.
11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
Acordábame de las obras de Jehová: por tanto me acordé de tus maravillas antiguas.
12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
Y meditaba en todas tus obras, y hablaba de tus hechos.
13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
O! Dios, en santidad es tu camino, ¿Quién es Dios grande, como el Dios nuestro?
14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
Tú eres el Dios que hace maravillas, haciendo notoria en los pueblos tu fortaleza.
15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
Redímiste con brazo tu pueblo, los hijos de Jacob y de José. (Selah)
16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
Viéronte las aguas, o! Dios, las aguas te vieron, temieron, también temblaron los abismos.
17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
Las nubes echaron inundaciones de aguas: los cielos dieron voz; asimismo discurrieron tus rayos.
18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
El sonido de tus truenos anduvo en cerco: los relámpagos alumbraron al mundo: la tierra se estremeció, y tembló.
19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
En la mar estuvo tu camino: y tus sendas en las muchas aguas; y tus pisadas no fueron conocidas.
20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
Llevaste, como ovejas, tu pueblo, por mano de Moisés, y de Aarón.

< Salmenes 77 >