< Salmenes 77 >

1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
Para Jedutún, el director del coro. Un salmo de Asaf. Clamo a Dios pidiendo su ayuda. Sí, incluso a gritos. ¡Si tan solo Dios me oyera!
2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
Cuando estuve en aflicción oré al Señor. Toda la noche levanté mis manos al cielo en oración a él, pero no pude hallar consuelo alguno.
3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
Medité en Dios con gemidos; pensé en él pero solo siento desconsuelo. (Selah)
4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
No me dejas dormir. Estaba tan afligido que no podía ni hablar.
5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
Pienso en los viejos tiempos, que fueron hace tantos años.
6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
Recuerdo los cantos que solía cantar por las noches. Medito entonces y me pregunto:
7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
¿Se habrá cansado el Señor de mi para siempre? ¿Volverá nuevamente a agradarse de mi?
8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
¿Se habrá apagado para siempre su amor inagotable? ¿Se acabaron sus promesas?
9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
¿Se ha olvidado Dios de su bondad? ¿Habrá cerrado de un portazo las puertas a su compasión? (Selah)
10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
Entonces dije: “Lo que más me duele es que el Señor ya no me trata como antes”.
11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
Recuerdo lo que has hecho, Señor. Recuerdo las maravillas que hiciste hace mucho tiempo.
12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
Meditaré en todo lo que has logrado. Pensaré en tus actos.
13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
Señor, tus caminos son santos. ¿Hay algún dios tan grande como tú?
14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
Tú eres el Dios que hace maravillas. Has revelado tu poder a las naciones.
15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
Con tu fuerza salvaste a tu pueblo, a los descendientes de Jacob y José. (Selah)
16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
Cuando las aguas te vieron y temblaron. ¡Sí! ¡Temblaron hasta las profundidades!
17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
Las nubes derramaron lluvia, el trueno retumbó en los cielos y tus relámpagos volaban como flechas.
18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
Tu trueno retumbó desde el torbellino, y los relámpagos iluminaron el mundo. La tierra temblaba y se estremecía.
19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
Tu camino conducía al mar, y pasaba por el mar profundo. Aun así tus huellas eran invisibles.
20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
Guiaste a tu pueblo como un rebaño, pastoreado por Moisés y Aarón.

< Salmenes 77 >