Salmenes 77

1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

Salmo de Asafe, para o regente, conforme “Jedutum”: Clamo a Deus com minha voz, minha voz a Deus; e ele inclinará seus ouvidos a mim.

2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

No dia da minha angústia busquei ao Senhor; minha mão estava continuamente estendida; minha alma não se deixava consolar.

3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

Eu ficava me lembrando de Deus, e gemendo; ficava pensativo, e meu espírito desfalecia. (Selá)

4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

Tu mantiveste abertas as pálpebras dos meus olhos; eu estava perturbado, e não conseguia falar.

5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

Eu ficava imaginando os dias antigos, e os anos passados.

6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

De noite eu me lembrava de minha canção; meditava em meu coração; e meu espírito ficava procurando [entender].

7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

Será que o Senhor rejeitará para sempre? E nunca mais mostrará seu favor?

8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

A sua bondade se acabou para sempre? Ele deu fim à [sua] promessa de geração em geração?

9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

Deus se esqueceu de ter misericórdia? Ele encerrou suas compaixões por causa de sua ira? (Selá)

10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

Então eu disse: Esta é a minha dor: os anos em que a mão do Altíssimo [agia].

11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

Eu me lembrarei das obras do SENHOR; porque me lembrarei de tuas antigas maravilhas.

12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

Meditarei em todos as tuas obras, e falarei de teus feitos.

13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

Deus, santo [é] o teu caminho; quem é deus [tão] grande como [nosso] Deus?

14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

Tu [és] o Deus que faz maravilhas; tu fizeste os povos conhecerem teu poder.

15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

Com [teu] braço livraste teu povo, os filhos de Jacó e de José. (Selá)

16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

As águas te viram, ó Deus; as águas te viram, [e] tremeram; também os abismos foram abalados.

17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

Grandes nuvens derramaram muitas águas; os céus fizeram barulho; e também tuas flechas correram de um lado ao outro.

18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

O ruído de teus trovões [estava] nos ventos; relâmpagos iluminaram ao mundo; a terra se abalou e tremou.

19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

Pelo mar [foi] teu caminho; e tuas veredas por muitas águas; e tuas pegadas não foram conhecidas.

20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

Guiaste a teu povo como a um rebanho, pela mão de Moisés e de Arão.