Salmenes 77

1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

`To the ouercomere on Yditum, `the salm of Asaph. With my vois Y criede to the Lord; with my vois to God, and he yaf tent to me.

2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

In the dai of my tribulacioun Y souyte God with myn hondis; in the nyyt `to fore hym, and Y am not disseyued. Mi soule forsook to be coumfortid;

3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

Y was myndeful of God, and Y delitide, and Y was exercisid; and my spirit failide.

4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

Myn iyen bifore took wakyngis; Y was disturblid, and Y spak not.

5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

I thouyte elde daies; and Y hadde in mynde euerlastinge yeeris.

6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

And Y thouyte in the nyyt with myn herte; and Y was exercisid, and Y clensid my spirit.

7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

Whether God schal caste awei with outen ende; ether schal he not lei to, that he be more plesid yit?

8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

Ethir schal he kitte awei his merci into the ende; fro generacioun in to generacioun?

9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

Ethir schal God foryete to do mercy; ethir schal he withholde his mercies in his ire?

10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

And Y seide, Now Y bigan; this is the chaunging of the riythond of `the hiye God.

11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

I hadde mynde on the werkis of the Lord; for Y schal haue mynde fro the bigynnyng of thi merueilis.

12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

And Y schal thenke in alle thi werkis; and Y schal be occupied in thi fyndyngis.

13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

God, thi weie was in the hooli; what God is greet as oure God?

14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

thou art God, that doist merueilis. Thou madist thi vertu knowun among puplis;

15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

thou ayenbouytist in thi arm thi puple, the sones of Jacob and of Joseph.

16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

God, watris sien thee, watris sien thee, and dredden; and depthis of watris weren disturblid.

17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

The multitude of the soun of watris; cloudis yauen vois.

18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

For whi thin arewis passen; the vois of thi thundir was in a wheel. Thi liytnyngis schyneden to the world; the erthe was moued, and tremblid.

19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

Thi weie in the see, and thi pathis in many watris; and thi steppis schulen not be knowun.

20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

Thou leddist forth thi puple as scheep; in the hond of Moyses and of Aaron.