Salmenes 77

1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

For Jeduthun, the music director. A psalm of Asaph. I cry out to God for help—I even shout. If only he would listen to me!

2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

When I was in trouble I prayed to the Lord. All night long I stretched out my hands to him in prayer but nothing brought me any comfort.

3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

I thought about God, groaning loudly; I meditated on him, but I was discouraged. (Selah)

4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

You stop me going to sleep; I'm so upset I can't even talk.

5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

I think of the old days, years ago.

6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

I remember the songs I sung in the night. I meditate and ask myself:

7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

Has the Lord given up on me forever? Won't he ever be pleased with me again?

8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

Has his trustworthy love disappeared forever? Have his promises permanently ended?

9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

Has God forgotten to be kind? Has he angrily slammed the door shut on his compassion? (Selah)

10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

Then I said, “This is what hurts me the most: the Most High doesn't treat me the way he used to.”

11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

I remember what you have done, Lord; I remember all the wonderful things you did long ago.

12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

I will think about all you have accomplished; I will think deeply about how you have acted.

13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

God, your ways are holy; is any god as great as you?

14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

You are the God who does wonderful things! You have revealed your power to the nations.

15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

Through your strength you saved your people, the descendants of Jacob and Joseph. (Selah)

16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

When the waters saw you, God, when they looked they trembled! Yes, they shook down to the very depths!

17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

The clouds poured rain down; the skies crashed with thunder; your lightning flew like arrows.

18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

Your thunder rumbled from the whirlwind; lightning flashes lit up the world; the earth quaked and shook.

19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

Your way led through the sea; your path passed through the deep sea; yet your footprints were invisible.

20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

You led your people like a flock, shepherded by Moses and Aaron.