Salmenes 77

1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

Jeduthun te aka mawt ham Asaph kah Jeduthun tingtoenglung Pathen taengah ka ol ka huel tih ka pang. Pathen taengah ka ol ka huel tih kai taengla a hna han kaeng.

2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

Ka citcai tue vaengah ka Boeipa ka toem. Khoyin ah ka ban ka lam tih kha tlaih pawh. Ka hinglu hloep ham a aal.

3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

Pathen ka ngaidam tih ka ko. Lolmang ka taeng vaengah ka mueihla rhae.

4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

Ka mikhmuh ah miklung nan buem tih kai n'cahoeh he ka thui lek pawh. (Selah)

5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

Khosuen hlamat kum kah khohnin te ka poek.

6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

Khoyin ah ka rhotoeng ka ngaidam. Ka thinko ah lolmang ka taeng tih ka mueihla a sat.

7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

Ka Boeipa loh kumhal duelam nim n'hlahpham vetih koekthoek kan doe bal eh ti voel pawt nim?

8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

A sitlonah loh a yoeyah la a toeng vetih a olkhueh loh cadilcahma phoeikah cadilcahma ham bawtpat pawn a ya?

9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

Pathen loh sitlohthamlam ham a hnilh tih a haidamnah te thintoek loh a uep bal nim? (Selah)

10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

Ka nue coeng ka ti vaengah he Khohni kah bantang kut loh n'talh.

11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

BOEIPA kah khoboe tah ka ngaidam rhoe ka ngaidam pai tih hlamat lamkah na khobaerhambae khaw ka ngaidam.

12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

Te dongah na bisai boeih te ka thuep vetih na bibi boeih te lolmang ka taeng puei ni.

13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

Pathen namah kah longpuei cim ah mebang pathen lae Pathen bangla aka tanglue bal?

14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

“Khobaerhambae aka saii Pathen namah loh pilnam rhoek taengah na sarhi khaw na tueng sak.

15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

Na pilnam Jakob neh Joseph koca te bantha neh na tlan. (Selah)

16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

Tui rhoek loh Pathen namah m'hmuh uh. Tui rhoek loh namah m'hmuh uh vaengah kilkul uh tih a laedil pataeng tlai.

17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

Khomai loh tui han hawk. Khomong khaw a ol hum. Na thaltang rhoek khaw thui.

18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

Humhae khui lamkah na khohum ol ah rhaek la phaa tih lunglai khaw tlai coeng, diklai khaw hinghuen coeng.

19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

Tuitunli dongkah na longpuei neh tui puei dongah khaw na lamkat patoeng, lamkat patoeng om dae na kholaeh ming uh pawh.

20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

Na pilnam te Moses kut, Aaron kut neh tuping bangla na mawt.