< Salmenes 74 >

1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
Pieśń pouczająca. Asafa. Boże, dlaczego odrzuciłeś nas na zawsze? [Czemu] płonie twój gniew przeciwko owcom twego pastwiska?
2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
Wspomnij na swoje zgromadzenie, które dawno nabyłeś; na szczep twego dziedzictwa, który odkupiłeś; na górę Syjon, na której mieszkasz.
3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
Pospiesz na [miejsce] ciągłych spustoszeń; o, jak wróg zburzył wszystko w świątyni!
4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
Ryknęli twoi wrogowie pośrodku twego zgromadzenia, a na znak zatknęli swoje sztandary.
5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
Za sławnego uważano tego, który wznosił wysoko siekierę na gęste drzewo.
6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
A teraz już jego rzeźby rąbią siekierami i młotami.
7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
Oddali na pastwę ognia twoją świątynię i [obaliwszy] na ziemię, zbezcześcili przybytek twego imienia.
8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
Mówili w swym sercu: Zburzmy ich razem! Spalili wszystkie miejsca zgromadzeń Bożych na ziemi.
9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
Nie widzimy naszych znaków; już nie ma proroka i nikt spośród nas nie wie, jak długo to [ma trwać].
10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
Jak długo, Boże, przeciwnik będzie urągać? [Czy] wróg będzie wiecznie bluźnił [przeciwko] twemu imieniu?
11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
Dlaczego cofasz swoją rękę i swojej prawicy z zanadrza nie wyjmujesz?
12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
Przecież ty, Boże, jesteś moim Królem od dawna, ty dokonujesz zbawienia na ziemi.
13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
Ty swoją mocą rozdzieliłeś morze, zmiażdżyłeś głowy smoków w wodach.
14 Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
Ty skruszyłeś głowy Lewiatana, dałeś go na pokarm mieszkańcom pustyni.
15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
Ty rozszczepiłeś źródła i potoki, ty osuszyłeś potężne rzeki.
16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
Twój jest dzień, twoja i noc, ty ustanowiłeś światło i słońce.
17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
Ty wyznaczyłeś wszystkie granice ziemi, ty ustanowiłeś lato i zimę.
18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
Pamiętaj o tym, [że] wróg zelżył [ciebie], PANIE, a głupi lud urągał twemu imieniu.
19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
Nie wydawaj tej zgrai duszy twojej synogarlicy, nie zapominaj nigdy o stadku twoich ubogich.
20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
Zważ na [twoje] przymierze, bo ciemne zakątki ziemi pełne [są] siedlisk przemocy.
21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
Niech uciśniony nie wraca ze wstydem, niech ubogi i potrzebujący chwali twoje imię.
22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
Powstań, Boże, broń swojej sprawy; pamiętaj o zniewadze, [którą] co dzień wyrządza ci głupiec.
23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
Nie zapominaj krzyku twoich wrogów, wciąż rosnącej wrzawy tych, którzy powstają przeciwko tobie.

< Salmenes 74 >