Salmenes 74

1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

O Dio, perché ci respingi per sempre, perché divampa la tua ira contro il gregge del tuo pascolo? Maskil. Di Asaf.

2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

Ricordati del popolo che ti sei acquistato nei tempi antichi. Hai riscattato la tribù che è tuo possesso, il monte Sion, dove hai preso dimora.

3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.

Volgi i tuoi passi a queste rovine eterne: il nemico ha devastato tutto nel tuo santuario.

4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.

Ruggirono i tuoi avversari nel tuo tempio, issarono i loro vessilli come insegna.

5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

Come chi vibra in alto la scure nel folto di una selva,

6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.

con l'ascia e con la scure frantumavano le sue porte.

7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

Hanno dato alle fiamme il tuo santuario, hanno profanato e demolito la dimora del tuo nome;

8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

pensavano: «Distruggiamoli tutti»; hanno bruciato tutti i santuari di Dio nel paese.

9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.

Non vediamo più le nostre insegne, non ci sono più profeti e tra di noi nessuno sa fino a quando...

10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?

Fino a quando, o Dio, insulterà l'avversario, il nemico continuerà a disprezzare il tuo nome?

11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

Perché ritiri la tua mano e trattieni in seno la destra?

12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

Eppure Dio è nostro re dai tempi antichi, ha operato la salvezza nella nostra terra.

13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.

Tu con potenza hai diviso il mare, hai schiacciato la testa dei draghi sulle acque.

14 Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.

Al Leviatàn hai spezzato la testa, lo hai dato in pasto ai mostri marini.

15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

Fonti e torrenti tu hai fatto scaturire, hai inaridito fiumi perenni.

16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

Tuo è il giorno e tua è la notte, la luna e il sole tu li hai creati.

17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

Tu hai fissato i confini della terra, l'estate e l'inverno tu li hai ordinati.

18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

Ricorda: il nemico ha insultato Dio, un popolo stolto ha disprezzato il tuo nome.

19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!

Non abbandonare alle fiere la vita di chi ti loda, non dimenticare mai la vita dei tuoi poveri.

20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.

Sii fedele alla tua alleanza; gli angoli della terra sono covi di violenza.

21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

L'umile non torni confuso, l'afflitto e il povero lodino il tuo nome.

22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!

Sorgi, Dio, difendi la tua causa, ricorda che lo stolto ti insulta tutto il giorno.

23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!

Non dimenticare lo strepito dei tuoi nemici; il tumulto dei tuoi avversari cresce senza fine.