Salmenes 74

1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

A contemplation by Asaph. God, why have you rejected us forever? Why does your anger smolder against the sheep of your pasture?

2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

Remember your congregation, which you purchased of old, which you have redeemed to be the tribe of your inheritance: Mount Zion, in which you have lived.

3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.

Lift up your feet to the perpetual ruins, all the evil that the enemy has done in the sanctuary.

4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.

Your adversaries have roared in the middle of your assembly. They have set up their standards as signs.

5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

They behaved like men wielding axes, cutting through a thicket of trees.

6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.

Now they break all its carved work down with hatchet and hammers.

7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

They have burned your sanctuary to the ground. They have profaned the dwelling place of your Name.

8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

They said in their heart, “We will crush them completely.” They have burned up all the places in the land where God was worshiped.

9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.

We see no miraculous signs. There is no longer any prophet, neither is there among us anyone who knows how long.

10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?

How long, God, shall the adversary reproach? Shall the enemy blaspheme your name forever?

11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

Why do you draw back your hand, even your right hand? Take it from your chest and consume them!

12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

Yet God is my King of old, working salvation throughout the earth.

13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.

You divided the sea by your strength. You broke the heads of the sea monsters in the waters.

14 Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.

You broke the heads of Leviathan in pieces. You gave him as food to people and desert creatures.

15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

You opened up spring and stream. You dried up mighty rivers.

16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

The day is yours, the night is also yours. You have prepared the light and the sun.

17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

You have set all the boundaries of the earth. You have made summer and winter.

18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

Remember this, that the enemy has mocked you, LORD. Foolish people have blasphemed your name.

19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!

Don’t deliver the soul of your dove to wild beasts. Don’t forget the life of your poor forever.

20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.

Honor your covenant, for haunts of violence fill the dark places of the earth.

21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

Don’t let the oppressed return ashamed. Let the poor and needy praise your name.

22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!

Arise, God! Plead your own cause. Remember how the foolish man mocks you all day.

23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!

Don’t forget the voice of your adversaries. The tumult of those who rise up against you ascends continually.