< Salmenes 74 >

1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
A psalm (maskil) of Asaph. God, why have you rejected us? Is it forever? Why does your anger burn so hot against the sheep of your own field?
2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
Remember the people you made your own long ago, the tribe you redeemed and made your own. Remember too Mount Zion, the place where you live.
3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
Come and walk through the complete devastation. The enemy has totally destroyed your Temple.
4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
The enemy shouted in triumph right where you met with us. There they set up their war banners as signs of their victory.
5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
They acted like men chopping down a forest with axes.
6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
With axes and hammers they smashed in the carved wooden panels.
7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
Then they set fire to your Temple, burning it to the ground. They defiled the place where you live, the place that bears your name.
8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
They said to themselves, “Let's destroy it all!” So they burned down every place where God was worshiped throughout the land.
9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
We no longer see any signs. There are no prophets left. And no one among us knows how long this will last.
10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
How long will the enemy ridicule you, God? Will they insult your character forever?
11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
Why do you hold back from doing something? Take action and destroy them!
12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
But you, God, are our king from long ago. You have saved us many times in the land.
13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
You were the one who split apart the sea by your strength; you broke the heads of the sea monsters.
14 Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
You were the one who crushed the heads of Leviathan, and you gave its body to the desert animals to eat.
15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
You were the one who made springs and rivers flow with water. You made permanent rivers dry up.
16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
You created the day, and also the night; you made the moon and the sun.
17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
You set the boundaries of the earth; you made summer and winter.
18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
So keep in mind how the enemy ridiculed you, Lord, and how irreverent people insulted your reputation.
19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
Don't let wild animals kill your turtledoves! Don't abandon your people forever!
20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
Remember your promises in the agreement, because the land is full of dark places and violence.
21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
Don't let those who suffer be mistreated again. Let the poor and needy praise you for you who are.
22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
Stand up, God, and plead your case. Don't forget how these foolish people insulted you all the time.
23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
Don't ignore what your enemies have said, for their loud accusations against you are getting worse and worse!

< Salmenes 74 >