Salmenes 73

1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.

Verdadeiramente bom é Deus para com Israel, para com os limpos de coração.

2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.

Emquanto a mim, os meus pés quasi que se desviaram; pouco faltou para que escorregassem os meus passos.

3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.

Pois eu tinha inveja dos loucos, quando via a prosperidade dos impios.

4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.

Porque não ha apertos na sua morte, mas firme está a sua força.

5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.

Não se acham em trabalhos como outra gente, nem são afflictos como outros homens.

6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.

Pelo que a soberba os cerca como um colar; vestem-se de violencia como de adorno.

7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.

Os olhos d'elles estão inchados de gordura: elles teem mais do que o coração podia desejar.

8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.

São corrompidos e tratam maliciosamente de oppressão; fallam arrogantemente.

9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.

Põem as suas boccas contra os céus, e as suas linguas andam pela terra.

10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.

Pelo que o seu povo volta aqui, e aguas de copo cheio se lhes espremem.

11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?

E dizem: Como o sabe Deus? ou ha conhecimento no Altissimo?

12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.

Eis que estes são impios, e prosperam no mundo; augmentam em riquezas.

13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;

Na verdade que em vão tenho purificado o meu coração; e lavei as minhas mãos na innocencia.

14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.

Pois todo o dia tenho sido afflicto, e castigado cada manhã.

15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.

Se eu dissesse: Fallarei assim; eis que offenderia a geração de teus filhos.

16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine

Quando pensava em entender isto foi para mim muito doloroso;

17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.

Até que entrei no sanctuario de Deus: então entendi eu o fim d'elles.

18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.

Certamente tu os pozeste em logares escorregadios: tu os lanças em destruição.

19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.

Como caem na desolação, quasi n'um momento! ficam totalmente consumidos de terrores.

20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.

Como um sonho, quando se acorda, assim, ó Senhor, quando acordares, desprezarás a apparencia d'elles.

21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,

Assim o meu coração se azedou, e sinto picadas nos meus rins.

22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.

Assim me embruteci, e nada sabia; fiquei como uma besta perante ti.

23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.

Todavia estou de continuo comtigo; tu me sustentaste pela minha mão direita.

24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.

Guiar-me-has com o teu conselho, e depois me receberás em gloria.

25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.

Quem tenho eu no céu senão a ti? e na terra não ha a quem eu deseje além de ti.

26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.

A minha carne e o meu coração desfallecem; mas Deus é a fortaleza do meu coração, e a minha porção para sempre

27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.

Pois eis que os que se alongam de ti, perecerão; tu tens destruido todos aquelles que se desviam de ti.

28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.

Mas para mim, bom é approximar-me de Deus; puz a minha confiança no Senhor Deus, para annunciar todas as tuas obras.