Salmenes 73
1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
(아삽의 시) 하나님이 참으로 이스라엘 중 마음이 정결한 자에게 선을 행하시나
2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
나는 거의 실족할 뻔 하였고 내 걸음이 미끄러질 뻔 하였으니
3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
이는 내가 악인의 형통함을 보고 오만한 자를 질시하였음이로다
4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
저희는 죽는 때에도 고통이 없고 그 힘이 건강하며
5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
타인과 같은 고난이 없고 타인과 같은 재앙도 없나니
6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
그러므로 교만이 저희 목걸이요 강포가 저희의 입는 옷이며
7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
살찜으로 저희 눈이 솟아나며 저희 소득은 마음의 소원보다 지나며
8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
저희는 능욕하며 악하게 압제하여 말하며 거만히 말하며
9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
저희 입은 하늘에 두고 저희 혀는 땅에 두루 다니도다
10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
그러므로 그 백성이 이리로 돌아와서 잔에 가득한 물을 다 마시며
11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
말하기를 하나님이 어찌 알랴 지극히 높은 자에게 지식이 있으랴 하도다
12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
볼지어다! 이들은 악인이라 항상 평안하고 재물은 더 하도다
13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
내가 내 마음을 정히 하며 내 손을 씻어 무죄하다 한 것이 실로 헛되도다
14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
나는 종일 재앙을 당하며 아침마다 징책을 보았도다
15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
내가 만일 스스로 이르기를 내가 이렇게 말하리라 하였더면 주의 아들들의 시대를 대하여 궤휼을 행하였으리이다
16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
내가 어찌면 이를 알까 하여 생각한즉 내게 심히 곤란하더니
17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
하나님의 성소에 들어갈 때에야 저희 결국을 내가 깨달았나이다
18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
주께서 참으로 저희를 미끄러운 곳에 두시며 파멸에 던지시니
19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
저희가 어찌 그리 졸지에 황폐되었는가 놀람으로 전멸하였나이다
20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
주여, 사람이 깬 후에는 꿈을 무시함같이 주께서 깨신 후에 저희 형상을 멸시하시리이다
21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
내 마음이 산란하며 내 심장이 찔렸나이다
22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
내가 이같이 우매 무지하니 주의 앞에 짐승이오나
23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
내가 항상 주와 함께하니 주께서 내 오른손을 붙드셨나이다
24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
주의 교훈으로 나를 인도하시고 후에는 영광으로 나를 영접하시리니
25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
하늘에서는 주 외에 누가 내게 있리요 땅에서는 주 밖에 나의 사모할 자 없나이다
26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
내 육체와 마음은 쇠잔하나 하나님은 내 마음의 반석이시요 영원한 분깃이시라
27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
대저 주를 멀리하는 자는 망하리니 음녀 같이 주를 떠난 자를 주께서 다 멸하셨나이다
28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
하나님께 가까이 함이 내게 복이라 내가 주 여호와를 나의 피난처로 삼아 주의 모든 행사를 전파하리이다
