Salmenes 73

1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.

BOOK III A Psalm of Asaph. Surely God is good to Israel, even to such as are pure in heart.

2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.

But as for me, my feet were almost gone; my steps had well nigh slipped.

3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.

For I was envious at the arrogant, when I saw the prosperity of the wicked.

4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.

For there are no pangs at their death, and their body is sound.

5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.

In the trouble of man they are not; neither are they plagued like men.

6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.

Therefore pride is as a chain about their neck; violence covereth them as a garment.

7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.

Their eyes stand forth from fatness; they are gone beyond the imaginations of their heart.

8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.

They scoff, and in wickedness utter oppression; they speak as if there were none on high.

9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.

They have set their mouth against the heavens, and their tongue walketh through the earth.

10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.

Therefore His people return hither; and waters of fullness are drained out by them.

11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?

And they say: 'How doth God know? And is there knowledge in the Most High?'

12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.

Behold, such are the wicked; and they that are always at ease increase riches.

13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;

Surely in vain have I cleansed my heart, and washed my hands in innocency;

14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.

For all the day have I been plagued, and my chastisement came every morning.

15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.

If I had said: 'I will speak thus', behold, I had been faithless to the generation of Thy children.

16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine

And when I pondered how I might know this, it was wearisome in mine eyes;

17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.

Until I entered into the sanctuary of God, and considered their end.

18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.

Surely Thou settest them in slippery places; Thou hurlest them down to utter ruin.

19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.

How are they become a desolation in a moment! They are wholly consumed by terrors.

20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.

As a dream when one awaketh, so, O Lord, when Thou arousest Thyself, Thou wilt despise their semblance.

21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,

For my heart was in a ferment, and I was pricked in my reins.

22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.

But I was brutish, and ignorant; I was as a beast before Thee.

23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.

Nevertheless I am continually with Thee; Thou holdest my right hand.

24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.

Thou wilt guide me with Thy counsel, and afterward receive me with glory.

25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.

Whom have I in heaven but Thee? And beside Thee I desire none upon earth.

26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.

My flesh and my heart faileth; but God is the rock of my heart and my portion for ever.

27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.

For, lo, they that go far from Thee shall perish; Thou dost destroy all them that go astray from Thee.

28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.

But as for me, the nearness of God is my good; I have made the Lord GOD my refuge, that I may tell of all Thy works.