Salmenes 73
1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
A psalm for Asaph. How good is God to Israel, to them that are of a right heart!
2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
But my feet were almost moved; my steps had well nigh slipped.
3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
Because I had a zeal on occasion of the wicked, seeing the prosperity of sinners.
4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
For there is no regard to their death, nor is there strength in their stripes.
5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
They are not in the labour of men: neither shall they be scourged like other men.
6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
Therefore pride hath held them fast: they are covered with their iniquity and their wickedness.
7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
Their iniquity hath come forth, as it were from fatness: they have passed into the affection of the heart.
8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
They have thought and spoken wickedness: they have spoken iniquity on high.
9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
They have set their mouth against heaven: and their tongue hath passed through the earth.
10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
Therefore will my people return here and full days shall be found in them.
11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
And they said: How doth God know? and is there knowledge in the most High?
12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
Behold these are sinners; and yet abounding in the world they have obtained riches.
13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
And I said: Then have I in vain justified my heart, and washed my hands among the innocent.
14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
And I have been scourged all the day; and my chastisement hath been in the mornings.
15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
If I said: I will speak thus; behold I should condemn the generation of thy children.
16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
I studied that I might know this thing, it is a labour in my sight:
17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
Until I go into the sanctuary of God, and understand concerning their last ends.
18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
But indeed for deceits thou hast put it to them: when they were lifted up thou hast cast them down.
19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
How are they brought to desolation? they have suddenly ceased to be: they have perished by reason of their iniquity.
20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
As the dream of them that awake, O Lord; so in thy city thou shalt bring their image to nothing.
21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
For my heart hath been inflamed, and my reins have been changed:
22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
And I am brought to nothing, and I knew not.
23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
I am become as a beast before thee: and I am always with thee.
24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
Thou hast held me by my right hand; and by thy will thou hast conducted me, and with thy glory thou hast received me.
25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
For what have I in heaven? and besides thee what do I desire upon earth?
26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
For thee my flesh and my heart hath fainted away: thou art the God of my heart, and the God that is my portion for ever.
27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
For behold they that go far from thee shall perish: thou hast destroyed all them that are disloyal to thee.
28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
But it is good for me to adhere to my God, to put my hope in the Lord God: That I may declare all thy praises, in the gates of the daughter of Sion.
