< Salmenes 73 >

1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
Asaph kah Tingtoenglung Thinko aka caih Israel taengah Pathen tah then taktak.
2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
Tedae kai tah ka kho he bet bung khaw bung bangla, ka khokan paloe khaw paloe pawt bangla ka om.
3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
Halang rhoek loh ngaimongnah neh a thangthen uh te ka hmuh vaengah ka thatlai coeng.
4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
Amih tah dueknah dongah thuengthuelnah om pawt tih, a pumtak khaw len.
5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
hlanghing kah thakthaenah loh amih te nan pawt tih hlanghing taengkah lucik khaw ya uh pawh.
6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
Te dongah hoemnah te amih kah oihnun la om tih, a kuthlahnah hnisui a khuk uh.
7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
A mik tha te coe tih, a thinko ngaihlihnah loh vikvuek uh.
8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
Boethae neh palawm uh tih cal uh. Hnaemtaeknah neh a sang la cal uh.
9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
A ka te vaan ah a tael dae a lai loh diklai ah cet.
10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
Te dongah a pilnam loh hela ha mael ha mael tih khuengrhueng tui a yawn uh.
11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
Te vaengah, “Pathen loh metlam a ming tih, Khohni taengah lungming khaw om van nim,” a ti uh.
12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
Amih halang rhoek pataeng kumhal ah a khuehtawn loh thayoeituipan la a rhoeng pah daeta ke.
13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
A poeyoek la ka thinko ka saelh tih, cimnah neh ka kut ka silh dae.
14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
Tedae hnin takuem lucik neh ka om tih mincang takuem ah kai taengah toelthamnah ha om.
15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
Te tlam te ka tae koinih na ca rhoek kah thawnpuei te kan hnukpoh tak ve ka ti.
16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
Hekah he ming ham ka moeh dae ka mik ah thakthaenah la om.
17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
Pathen kah rhokso khuila ka kun daengah amih kah hmailong te ka yakming.
18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
Amih te long hnal ah na khueh tih pocinah la na cungku sak taktak.
19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
Mikhaptok ah mueirhih loh imsuep neh a thup uh tih a cing te metlam a om uh.
20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
Haenghang hnukah mueimang bangla ka Boeipa loh amih kah mueihlip a haenghang vaengah hnael pah.
21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
Ka thinko loh khikhi hal tih ka hmuet a phawt vaengah.
22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
Kai loh ka kotalh tih na hmaiah rhamsa bangla ka om khaw ka ming pawh.
23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
Tedae kai tah nang taengah ka om taitu tih ka bantang kut nan tuuk.
24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
Na cilsuep neh kai nan mawt tih thangpomnah hnukah kai nan khoem ni.
25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
Vaan dongah kai ham unim aka om. Tedae namah taengah ka om atah diklai ah ba khaw ka ngaih pawh.
26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
Ka pumsa neh ka thinko loh yawk mai suidae kumhal ah ka thinko kah lungpang neh ka hamsum la Pathen om.
27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
Namah lamkah a hlahloei loh a milh uh vaengah, nang taengah aka cukhalh boeih te na biit taktak coeng he.
28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
Tedae kai loh kamah ham Pathen vang te ka kai. Na bitat cungkuem thui hamla ka hlipyingnah ka Boeipa Yahovah taengah a then ka khueh.

< Salmenes 73 >