Salmenes 71

1 Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!

By David, [a Psalm sung by] the sons of Jonadab, and the first that were taken captive. O Lord, I have hoped in you: let me never be put to shame.

2 Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!

In your righteousness deliver me and rescue me: incline your ear to me, and save me.

3 Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.

Be to me a protecting God, and a strong hold to save me: for you are my fortress and my refuge.

4 Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!

Deliver me, O my God, from the hand of the sinner, from the hand of the transgressor and unjust man.

5 For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.

For you are my support, O Lord; O Lord, [you are] my hope from my youth.

6 Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.

On you have I been stayed from the womb: from the belly of my mother you are my protector: of you is my praise continually.

7 Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.

I am become as it were a wonder to many: but you are [my] strong helper.

8 Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.

Let my mouth be filled with praise, that I may hymn your glory, [and] your majesty all the day.

9 Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!

Cast me not off at the time of old age; forsake me not when my strength fails.

10 For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen

For mine enemies have spoken against me; and they that lay wait for my soul have taken counsel together,

11 og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!

saying, God has forsaken him: persecute you and take him; for there is none to deliver [him].

12 Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!

O God, go not far from me, O my God, draw near to my help.

13 La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!

Let those that plot against my soul be ashamed and utterly fail: let those that seek my hurt be clothed with shame and dishonour.

14 Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.

But I will hope continually, and will praise you more and more.

15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.

My mouth shall declare your righteousness openly, [and] your salvation all the day; for I am not acquainted with the affairs [of men].

16 Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.

I will go on in the might of the Lord: O Lord, I will make mention of your righteousness only.

17 Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.

O God, you have taught me from my youth, and until now will I declare your wonders;

18 Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.

even until I am old and advanced in years. O God, forsake me not; until I shall have declared your arm to all the generation that is to come:

19 Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?

even your power and your righteousness, O God, up to the highest [heavens, even] the mighty works which you has done: O God, who is like to you?

20 Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.

What afflictions many and sore have you showed me! yet you did turn and quicken me, and brought me again from the depths of the earth.

21 Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.

You did multiply your righteousness, and did turn and comfort me, and brought me again out of the depths of the earth.

22 Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!

I will also therefore give thanks to you, O God, [because of] your truth, on an instrument of psalmody: I will sing psalms to you on the harp, O Holy One of Israel.

23 Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.

My lips shall rejoice when I sing to you; and my soul, which you have redeemed.

24 Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.

Moreover also my tongue shall dwell all the day upon your righteousness; when they shall be ashamed and confounded that seek my hurt.