Salmenes 7
1 En sjiggajon av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,
Psalmus David, quem cantavit Domino pro verbis Chusi, filii Jemini. [Domine Deus meus, in te speravi; salvum me fac ex omnibus persequentibus me, et libera me:
2 forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!
nequando rapiat ut leo animam meam, dum non est qui redimat, neque qui salvum faciat.
3 Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,
Domine Deus meus, si feci istud, si est iniquitas in manibus meis,
4 dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,
si reddidi retribuentibus mihi mala, decidam merito ab inimicis meis inanis.
5 så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. (Sela)
Persequatur inimicus animam meam, et comprehendat; et conculcet in terra vitam meam, et gloriam meam in pulverem deducat.
6 Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.
Exsurge, Domine, in ira tua, et exaltare in finibus inimicorum meorum: et exsurge, Domine Deus meus, in præcepto quod mandasti,
7 Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!
et synagoga populorum circumdabit te: et propter hanc in altum regredere:
8 Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!
Dominus judicat populos. Judica me, Domine, secundum justitiam meam, et secundum innocentiam meam super me.
9 La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.
Consumetur nequitia peccatorum, et diriges justum, scrutans corda et renes, Deus.
10 Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.
Justum adjutorium meum a Domino, qui salvos facit rectos corde.
11 Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.
Deus judex justus, fortis, et patiens; numquid irascitur per singulos dies?
12 Dersom han ikke vender om, så hvesser han sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig
Nisi conversi fueritis, gladium suum vibrabit; arcum suum tetendit, et paravit illum.
13 og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.
Et in eo paravit vasa mortis, sagittas suas ardentibus effecit.
14 Se, han er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn.
Ecce parturiit injustitiam; concepit dolorem, et peperit iniquitatem.
15 En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.
Lacum aperuit, et effodit eum; et incidit in foveam quam fecit.
16 Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.
Convertetur dolor ejus in caput ejus, et in verticem ipsius iniquitas ejus descendet.
17 Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.
Confitebor Domino secundum justitiam ejus, et psallam nomini Domini altissimi.]
