Salmenes 7
1 En sjiggajon av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,
Daid ih Shiggaion laa; Benjamin acaeng Kush ih lokthuihaih to anih mah Angraeng khaeah laa ah sak. Angraeng ka Sithaw, nang khaeah ka buep: kai pacaekthlaek kaminawk boih ban thung hoiah na pahlong ah loe, na loisak ah.
2 forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!
To tih ai nahaeloe misa mah kaipui baktiah ka hinghaih to asik pet tih boeh.
3 Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,
Aw Angraeng ka Sithaw, hae hmuen ka sak pongah, ka ban ah zaehaih to oh moeng moe,
4 dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,
kai hoi angdaeh kami khaeah ka sae hmuen to ka sak, ue, takung tidoeh om ai ah, ka misa ih hmuen to ka lomh pae moeng nahaeloe;
5 så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. (Sela)
ka misa mah ka hinghaih to la nasoe loe, pacaekthlaek nasoe; ue, ka hinghaih long ah atii nasoe loe, kai pakoehhaih to maiphu ah suem nasoe. (Selah)
6 Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.
Aw Angraeng, palungphuihaih hoiah angthawk ah loe, ka misanawk palungphuihaih to pakaa ah: kai han angthawk ah loe, na thuih ih lok baktih toengah lok to takroek ah.
7 Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!
Kaminawk loe amkhueng o moe, nang ang ven o; nihcae han hmuensang ah amlaem let ah.
8 Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!
Angraeng mah kaminawk to lokcaek tih: aw Angraeng, ka toenghaih hoi kai thungah kaom akoephaih baktih toengah, nang mah lokcaek ah.
9 La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.
Kami poekhaih khenkung, poeksae kami sethaih to boengsak ah loe, katoeng kami to caksak ah: aw katoeng Sithaw, nang loe palungthin ni na khet.
10 Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.
Poek toeng kaminawk pahlongkung Sithaw loe, kang vaenghaih ah oh.
11 Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.
Sithaw loe lokcaekkung katoeng ah oh, poeksae kami nuiah loe ni thokkruek palungphuihaih to amtuengsak.
12 Dersom han ikke vender om, så hvesser han sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig
Anih amlaem let ai nahaeloe, angmah ih sumsen to taak tih; angmah ih kalii to takoih ueloe, suem coek tih.
13 og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.
Anih hanah duekhaih hmuennawk to paroep pae moe, pacaekthlaek kaminawk kah hanah angmah ih kaliinawk to pathoep coek boeh.
14 Se, han er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn.
Khenah, anih loe kasae to zokpomh; kasae poekhaih hoiah zokpomh moe, amrohaih to tacawtsak.
15 En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.
Anih loe tangqom to takaeh moe, a takaeh ih tangqom thungah krak.
16 Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.
A poeksethaih to angmah ih lu nuiah krah let ueloe, minawk nganbawh kana paekhaih doeh a lu nuiah krah lat tih.
17 Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.
A toenghaih baktih toengah Angraeng to ka saphaw moe, Sang Koek Angraeng ih ahmin pakoehhaih laa to ka sak han.
