< Salmenes 69 >

1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
Para el músico jefe. Con la melodía de “Lirios”. Por David. Sálvame, Dios, ¡porque las aguas me han llegado al cuello!
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
Me hundo en el fango profundo, donde no hay punto de apoyo. He llegado a aguas profundas, donde las inundaciones me desbordan.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
Estoy cansado de mi llanto. Tengo la garganta seca. Mis ojos fallan buscando a mi Dios.
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
Los que me odian sin causa son más que los cabellos de mi cabeza. Los que quieren cortarme, siendo mis enemigos injustamente, son poderosos. Tengo que restaurar lo que no me he llevado.
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
Dios, tú conoces mi insensatez. Mis pecados no están ocultos para ti.
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
No permitas que se avergüencen por mí los que te esperan, Señor Yahvé de los Ejércitos. No permitas que los que te buscan sean deshonrados por mí, Dios de Israel.
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
Porque por tu causa, he soportado el reproche. La vergüenza ha cubierto mi cara.
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
Me he convertido en un extraño para mis hermanos, un extranjero para los hijos de mi madre.
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
Porque el celo de tu casa me consume. Los reproches de los que te reprochan han caído sobre mí.
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
Cuando lloré y ayuné, que fue a mi reproche.
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
Cuando hice de la arpillera mi vestimenta, Me convertí en un sinónimo para ellos.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
Los que se sientan en la puerta hablan de mí. Soy la canción de los borrachos.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
Pero en cuanto a mí, mi oración es para ti, Yahvé, en un tiempo aceptable. Dios, en la abundancia de tu amorosa bondad, respóndeme en la verdad de tu salvación.
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Sácame del fango y no dejes que me hunda. Libérame de los que me odian, y de las aguas profundas.
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
No dejes que las aguas de la inundación me arrollen, ni dejar que las profundidades me traguen. No dejes que la fosa me cierre la boca.
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Respóndeme, Yahvé, porque tu bondad es buena. Según la multitud de tus tiernas misericordias, vuélvete hacia mí.
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
No ocultes tu rostro a tu siervo, porque estoy en apuros. ¡Respóndeme rápido!
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Acércate a mi alma y redímela. Rescátame por mis enemigos.
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
Tú conoces mi oprobio, mi vergüenza y mi deshonra. Mis adversarios están todos ante ti.
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Los reproches han quebrantado mi corazón, y estoy lleno de tristeza. Busqué a alguien que se apiadara, pero no había ninguno; para los consoladores, pero no encontré ninguno.
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
También me dieron veneno para mi comida. En mi sed, me dieron a beber vinagre.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
Que su mesa ante ellos se convierta en una trampa. Que se convierta en una retribución y una trampa.
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
Que se les oscurezcan los ojos para que no puedan ver. Que sus espaldas estén continuamente dobladas.
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Derrama tu indignación sobre ellos. Deja que la ferocidad de tu ira los alcance.
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Que su morada quede desolada. Que nadie habite en sus tiendas.
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
Porque persiguen al que tú has herido. Cuentan el dolor de aquellos a los que has herido.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Acusarles de un crimen tras otro. No permitas que entren en tu justicia.
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Que sean borrados del libro de la vida, y no ser escrito con los justos.
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
Pero tengo dolor y angustia. Que tu salvación, Dios, me proteja.
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
Alabaré el nombre de Dios con un canto, y lo engrandecerá con acción de gracias.
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
Esto complacerá más a Yahvé que un buey, o un toro que tiene cuernos y pezuñas.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
Los humildes lo han visto y se alegran. Tú que buscas a Dios, deja que tu corazón viva.
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
Porque Yahvé escucha a los necesitados, y no desprecia a su pueblo cautivo.
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Que el cielo y la tierra lo alaben; ¡los mares, y todo lo que se mueve en ellos!
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
Porque Dios salvará a Sión y construirá las ciudades de Judá. Se establecerán allí y serán los dueños.
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
También los hijos de sus siervos la heredarán. Los que aman su nombre habitarán en él.

< Salmenes 69 >