< Salmenes 69 >

1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
Para el director del coro. Con la melodía de “Los lirios”. Un salmo de David ¡Dios, sálvame porque tengo el agua hasta el cuello!
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
Me estoy hundiendo cada vez más en el barro y no encuentro tierra firme sobre la cual ponerme en pie. Me siento como en aguas profundas, y su torrente me cubre.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
Estoy cansado de gritar pidiendo ayuda. Mi garganta ya está reseca. Mis ojos están hinchados de tanto llorar a la espera de la ayuda de mi Dios.
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
Los que me odian sin motivos suman más que los cabellos de mi cabeza. Muchos de mis enemigos tratan de destruirme con engaños. ¿Cómo puedo devolver lo que no he robado?
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
¡Dios tu sabes cuán necio soy! Mis pecados no te son desconocidos.
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
No dejes que los que creen en tí Sean avergonzados por mi culpa, oh, Dios Todopoderoso. No permitas que los que te siguen sufran desgracia por mi culpa, oh, Dios de Israel.
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
Porque por tu causa he soportado insultos y mi rostro refleja mi vergüenza.
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
Me he convertido en un extranjero entre mis hermanos, los Israelitas. Un forastero para mis propios hermanos.
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
Mi devoción por tu casa me consume por dentro. Me tomo a pecho los insultos de quienes te maldicen.
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
Lloré e hice ayuno, pero se burlaron de mi.
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
Gemí cubierto en cilicio, pero se burlaron de mi.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
Las personas sentadas en las puertas de la cuidad inventan rumores sobre mi. Soy el objeto de burla de las canciones que cantan los borrachos.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
Pero mi oración eres tú, oh Señor, y creo que este es un buen momento para escuchar tu respuesta. Oh Dios, en tu fidelidad y amor, respóndeme con la seguridad de tu salvación.
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Por favor, rescátame del lodo, ¡no me dejes hundir! Sálvame de los que me odian y de hundirme en las aguas profundas.
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
No permitas que las aguas me cubran por completo. No dejes que las aguas profundas me ahoguen. No dejes que la tumba se apodere de mi.
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Por favor, responde mis oraciones, oh, Señor, porque eres bueno y me amas con fidelidad y amor. Por tu bondad, por favor, ayúdame.
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
No huyas de mi, porque soy tu siervo. Por favor, respóndeme con prontitud porque estoy en problemas.
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Ven aquí y rescátame. Libérame de mis enemigos.
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
Tú conoces mi vergüenza, mi desgracia y humillación. Sabes bien lo que mis enemigos me hacen.
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Sus insultos han quebrantado mi corazón. Estoy enfermo y sin cura. Clamé por misericordia, pero nadie me ayudó. Nadie me mostró compasión.
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
En lugar de compadecerse de mi me dieron de comer hierbas amargas y vinagre para beber.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
Que la mesa servida delante de ellos se convierta en su propia trampa, y su propia red los atrape y sean llevados al castigo.
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
Que sus ojos queden ciegos y no puedan ver. Que sus espaldas se encorven de abatimiento.
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Derrama tu juicio sobre ellos. Consúmelos con tu ira.
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Que sus casas queden desoladas, y abandonadas.
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
Porque ellos persiguen a los que tú has castigado, y agravan el dolor de los que has disciplinado.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Castígalos por el mal que han hecho. No los absuelvas.
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Borra sus nombres del libro de la vida. No los dejes estar en la lista de los justos.
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
Pero yo estoy sufriendo y tengo mucho dolor. Por favor, Señor, sálvame y guárdame.
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
Alabaré el nombre de Dios con canciones. Contaré de lo increíble que él es y cuán agradecido le estoy.
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
Esto hace más feliz al Señor que el sacrificio de animales. Más que el ganado y los toros con cuernos y pezuñas.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
El que es humilde verá esto y se alegrará. Que Dios aliente a todos los que se acercan a él.
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
Dios escucha a los pobres y no ignora a su pueblo que está en prisión.
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
¡Alábenle en el cielo y en la tierra, los mares y todo lo que en ellos vive!
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
Porque Dios salvará a Sión, y reconstruirá las ciudades de Judá. Ellos viven allí y poseen la tierra.
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
Los descendientes de quienes lo siguen heredarán la tierra, y quienes lo aman, vivirán allí.

< Salmenes 69 >