< Salmenes 69 >

1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
Przewodnikowi chóru, na Sosannim. Psalm Dawida. Wybaw mnie, Boże, bo wody sięgają aż do [mojej] duszy.
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
Grzęznę w głębokim błocie, gdzie nie ma dna; dostałem się w głębokie wody i nurt mnie porywa.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
Zmęczyłem się wołaniem, wyschło mi gardło; słabną moje oczy, gdy czekam na mojego Boga.
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
Więcej niż włosów na mojej głowie jest tych, którzy mnie nienawidzą bez powodu; ci, którzy niesłusznie [są] moimi wrogami i chcą mnie zniszczyć, wzmocnili się; musiałem zapłacić za to, czego nie zabrałem.
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
Boże, ty znasz moją głupotę, a moje grzechy nie są ukryte przed tobą.
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Niech nie zaznają wstydu z mego powodu ci, którzy ciebie oczekują, Panie BOŻE zastępów, niech nie rumienią się z mego powodu ci, którzy ciebie szukają, Boże Izraela.
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
Bo dla ciebie znoszę urąganie, hańba okrywa moją twarz.
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
Stałem się obcy dla moich braci i cudzoziemcem dla synów mojej matki;
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
Bo gorliwość o twój dom zżarła mnie i spadły na mnie urągania urągających tobie.
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
Płakałem i umartwiałem postem swą duszę, a stało się [to] moją hańbą.
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
Założyłem wór [pokutny] jako szatę i stałem się dla nich pośmiewiskiem.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
Mówili o mnie ci, którzy siedzą w bramie, i byłem [tematem] pieśni pijaków.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
Ale ja [kieruję] swoją modlitwę do ciebie, PANIE, w czasie pomyślnym; Boże, wysłuchaj mnie według twego wielkiego miłosierdzia, dla prawdy twego zbawienia.
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Uwolnij mnie z błota, abym nie ugrzązł; ocal mnie od tych, którzy mnie nienawidzą, i z głębokich wód.
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Niech nie zaleją mnie wezbrane wody ani nie pożre głębia i niech otchłań nie zamknie nade mną swej paszczy.
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Wysłuchaj mnie, PANIE, bo dobre jest twoje miłosierdzie, według twojej wielkiej litości spójrz na mnie.
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
Nie zakrywaj twego oblicza przed swoim sługą, bo jestem w utrapieniu; wysłuchaj mnie czym prędzej.
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Zbliż się do mojej duszy i wybaw ją, odkup mnie ze względu na mych wrogów.
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
Ty znasz moją hańbę, mój wstyd i niesławę, przed tobą [są] wszyscy moi wrogowie.
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Hańba złamała moje serce, ogarnęło mnie przygnębienie; oczekiwałem współczującego, ale go nie było; [szukałem] pocieszającego, ale nie znalazłem.
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
Zamiast pokarmu podali mi żółć, a gdy pragnąłem, napoili mnie octem.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
Niech ich stół stanie się dla nich sidłem, a ich pomyślność – pułapką.
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
Niech zaćmią się ich oczy, aby nie widzieli, a ich biodra niech się zawsze chwieją.
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Wylej na nich swoje oburzenie, a żar twego gniewu niech ich dosięgnie.
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Niech ich dom opustoszeje, w ich namiotach niech nikt nie mieszka.
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
Bo prześladują [tego], którego ty uderzyłeś, i rozpowiadają o boleściach tych, których zraniłeś.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Dodaj nieprawość do ich nieprawości i niech nie dostąpią twojej sprawiedliwości.
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Niech będą wymazani z księgi żyjących i niech nie będą zapisani ze sprawiedliwymi.
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
Ja zaś jestem strapiony i zbolały; [niech] twoje zbawienie, Boże, podniesie mnie.
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
Będę chwalił imię Boga pieśnią, będę go wywyższał dziękczynieniem.
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
I będzie to milsze PANU niż wół albo cielec rogaty z kopytami.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
Pokorni [to] ujrzą i rozradują się, ożyje serce szukających Boga.
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
PAN bowiem wysłuchuje ubogich i swymi więźniami nie gardzi.
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Niech go chwalą niebiosa i ziemia, morze i wszystko, co się w nich porusza.
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
Bóg bowiem wybawi Syjon i odbuduje miasta Judy; będą tam mieszkać i posiądą tę [ziemię].
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
Także i potomstwo jego sług ją odziedziczy i zamieszkają w niej ci, którzy miłują jego imię.

< Salmenes 69 >