< Salmenes 69 >

1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
Au maître-chantre. — De David. — Sur «Les lis». Sauve-moi, ô Dieu; Car les eaux menacent ma vie!
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
J'enfonce dans la fange d'un gouffre, Où je ne puis prendre pied. Je suis entré dans les eaux profondes; les flots me submergent.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
Je suis las de crier, ma gorge est desséchée; Mes yeux se consument à attendre mon Dieu.
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
Ceux qui me haïssent sans motif Sont plus nombreux que les cheveux de ma tête. Ils sont puissants, les ennemis Qui veulent injustement me détruire; Je dois restituer ce que je n'ai pas ravi!
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
Dieu, tu connais mes égarements. Et mes fautes ne te sont point cachées.
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Qu'ils n'aient pas à rougir à cause de moi. Ceux qui se confient en toi, Seigneur, Éternel des armées! Qu'ils ne soient pas confus à mon sujet. Ceux qui te recherchent, Dieu d'Israël!
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
Car c'est pour toi que je supporte l'opprobre, Et que la honte a couvert mon visage.
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
Je suis devenu un étranger pour mes frères, Un inconnu pour les fils de ma mère!
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
Car le zèle de ta maison me dévore, Et les outrages de ceux qui t'outragent sont tombés sur moi.
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
J'ai pleuré, j'ai jeûné. Et l'on m'en a fait un opprobre.
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
J'ai pris un sac comme vêtement de deuil, Et je suis devenu leur risée.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
Ceux qui sont assis à la porte de la ville parlent contre moi. Ceux qui boivent des liqueurs enivrantes Me raillent dans leurs chansons.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
Mais moi, je t'adresse ma prière, ô Éternel! Voici le moment favorable: Dieu, dans ta grande miséricorde. Réponds-moi, en m'accordant ton fidèle secours!
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Retire-moi du bourbier; Ne permets pas que j'y reste enfoncé. Délivre-moi de mes ennemis et des eaux profondes!
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Ne me laisse pas submerger par les flots en fureur, Ni engloutir par l'abîme, Et que le gouffre béant ne se referme pas sur moi.
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Réponds-moi, ô Éternel; car ta grâce est bienfaisante. Dans tes compassions infinies, tourne-toi vers moi!
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
Ne cache pas ta face à ton serviteur, Quand il est dans la détresse. Hâte-toi de me répondre!
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Approche-toi de mon âme et sauve-la; Délivre-moi, pour couvrir mes ennemis de confusion.
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
Toi, tu vois mon opprobre, ma honte, mon ignominie: Mes oppresseurs sont tous devant tes yeux.
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Leurs outrages m'ont brisé le coeur, et je suis anéanti. J'attendais un ami qui eût pitié de moi, mais en vain; Des consolateurs, mais je n'en ai pas trouvé!
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
Mes adversaires mettent du fiel dans ma nourriture, Et pour apaiser ma soif, ils m'abreuvent de vinaigre.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
Que la table, dressée devant eux, leur soit un piège, Un filet au sein de leur sécurité!
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
Que leurs yeux s'obscurcissent et ne voient plus la lumière! Fais chanceler continuellement leurs pas!
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Répands sur eux ton indignation, Et que l'ardeur de ton courroux les atteigne!
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Que leur demeure soit déserte, Et que personne n'habite dans leurs tentes!
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
Car ils persécutent celui que tu as frappé; Ils se plaisent à railler les souffrances de ceux que tu as blessés.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Qu'ils commettent iniquités sur iniquités, Et qu'ils n'aient point de part à ton salut!
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Qu'ils soient effacés du livre de vie. Et qu'ils ne soient pas inscrits au nombre des justes!
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
Pour moi, je suis affligé et je souffre. Que ton secours, ô Dieu, soit pour moi une haute retraite!
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
Je louerai le nom de Dieu dans mes cantiques; Je le glorifierai dans mes actions de grâces;
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
Et cela sera plus agréable à l'Éternel Que le sacrifice d'un boeuf aux cornes et aux sabots vigoureux.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
Les humbles verront ma délivrance, et ils se réjouiront. Vous qui recherchez Dieu, que votre coeur revive!
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
Car l'Eternel écoute les misérables, Et il ne dédaigne point son peuple captif.
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Que les cieux et la terre entonnent ses louanges. Ainsi que les mers et tout ce qui vit dans leurs eaux!
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
Car Dieu sauvera Sion et rebâtira les villes de Juda: Nos enfants viendront s'y établir. Et ils en posséderont le territoire.
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
La postérité de ses serviteurs aura ce pays pour héritage; Ceux qui aiment son nom y établiront leur demeure.

< Salmenes 69 >