< Salmenes 69 >

1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
Psaume de David, [donné] au maître chantre, [pour le chanter] sur Sosannim. Délivre-moi, ô Dieu, car les eaux me sont entrées jusque dans l'âme.
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
Je suis enfoncé dans un bourbier profond, dans lequel il n'y a point où prendre pied; je suis entré au plus profond des eaux, et le fil des eaux se débordant, m'emporte.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
Je suis las de crier, mon gosier en est asséché; mes yeux sont consumés pendant que j'attends après mon Dieu.
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
Ceux qui me haïssent sans cause, passent en nombre les cheveux de ma tête; ceux qui tâchent à me ruiner, et qui me sont ennemis à tort, se sont renforcés: j'ai alors rendu ce que je n'avais point ravi.
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
Ô Dieu! Tu connais ma folie, et mes fautes ne te sont point cachées.
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Ô Seigneur Eternel des armées! que ceux qui se confient en toi, ne soient point rendus honteux à cause de moi; [et] que ceux qui te cherchent ne soient point confus à cause de moi, ô Dieu d'Israël!
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
Car pour l'amour de toi j'ai souffert l'opprobre, la honte a couvert mon visage.
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
Je suis devenu étranger à mes frères, et un homme de dehors aux enfants de ma mère.
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
Car le zèle de ta maison m'a rongé, et les outrages de ceux qui t'outrageaient sont tombés sur moi.
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
Et j'ai pleuré en jeûnant: mais cela m'a été tourné en opprobre.
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
J'ai aussi pris un sac pour vêtement, mais je leur ai été un sujet de raillerie.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
Ceux qui sont assis à la porte discourent de moi, et je sers de chanson aux ivrognes.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
Mais, pour moi, ma requête s'adresse à toi, ô Eternel! Il y a un temps de [ton] bon plaisir, ô Dieu! selon la grandeur de ta gratuité. Réponds-moi selon la vérité de ta délivrance.
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Délivre-moi du bourbier, fais que je n'y enfonce point, et que je sois délivré de ceux qui me haïssent, et des eaux profondes.
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Que le fil des eaux se débordant ne m'emporte point, et que le gouffre ne m'engloutisse point, et que le puits ne ferme point sa gueule sur moi.
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Eternel! Exauce-moi, car ta gratuité est bonne; tourne la face vers moi selon la grandeur de tes compassions;
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
Et ne cache point ta face arrière de ton serviteur, car je suis en détresse: hâte-toi, exauce-moi.
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Approche-toi de mon âme, rachète-la; délivre-moi à cause de mes ennemis.
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
Tu connais toi-même mon opprobre, et ma honte, et mon ignominie; tous mes ennemis sont devant toi.
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
L'opprobre m'a déchiré le cœur, et je suis languissant; j'ai attendu que quelqu'un eût compassion de moi, mais il n'y en a point eu: et j'ai attendu des consolateurs, mais je n'en ai point trouvé.
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
Ils m'ont au contraire donné du fiel pour mon repas; et dans ma soif ils m'ont abreuvé de vinaigre.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
Que leur table soit un filet tendu devant eux; et [que ce qui tend] à la prospérité [leur soit] en piège.
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
Que leurs yeux soient tellement obscurcis, qu'ils ne puissent point voir; et fais continuellement chanceler leurs reins.
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Répands ton indignation sur eux, et que l'ardeur de ta colère les saisisse.
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Que leur palais soit désolé, et qu'il n'y ait personne qui habite dans leurs tentes.
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
Car ils persécutent celui que tu avais frappé, et font leurs contes de la douleur de ceux que tu avais blessés.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Mets iniquité sur leur iniquité; et qu'ils n'entrent point en ta justice.
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Qu'ils soient effacés du Livre de vie, et qu'ils ne soient point écrits avec les justes.
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
Mais pour moi, qui suis affligé, et dans la douleur, ta délivrance, ô Dieu! m'élèvera en une haute retraite.
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
Je louerai le Nom de Dieu par des Cantiques, et je le magnifierai par une louange solennelle.
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
Et cela plaira plus à l'Eternel qu'un taureau, plus qu'un veau qui a des cornes, et l'ongle divisé.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
Les débonnaires le verront, [et] ils s'en réjouiront, et votre cœur vivra, [le cœur, dis-je, de vous tous] qui cherchez Dieu.
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
Car l'Eternel exauce les misérables, et ne méprise point ses prisonniers.
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Que les cieux et la terre le louent; que la mer et tout ce qui se meut en elle le louent aussi.
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
Car Dieu délivrera Sion, et bâtira les villes de Juda; on y habitera, et on la possèdera.
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
Et la postérité de ses serviteurs l'héritera, et ceux qui aiment son Nom demeureront en elle.

< Salmenes 69 >