Salmenes 69
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
For the Chief Musician. To the tune of “Lilies.” By David. Save me, God, for the waters have come up to my neck!
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
I sink in deep mire, where there is no foothold. I have come into deep waters, where the floods overflow me.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
I am weary with my crying. My throat is dry. My eyes fail looking for my God.
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
Those who hate me without a cause are more than the hairs of my head. Those who want to cut me off, being my enemies wrongfully, are mighty. I have to restore what I didn’t take away.
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
God, you know my foolishness. My sins aren’t hidden from you.
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Don’t let those who wait for you be shamed through me, Lord GOD of Armies. Don’t let those who seek you be brought to dishonour through me, God of Israel.
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
Because for your sake, I have borne reproach. Shame has covered my face.
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
I have become a stranger to my brothers, an alien to my mother’s children.
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
For the zeal of your house consumes me. The reproaches of those who reproach you have fallen on me.
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
When I wept and I fasted, that was to my reproach.
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
When I made sackcloth my clothing, I became a byword to them.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
Those who sit in the gate talk about me. I am the song of the drunkards.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
But as for me, my prayer is to you, LORD, in an acceptable time. God, in the abundance of your loving kindness, answer me in the truth of your salvation.
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Deliver me out of the mire, and don’t let me sink. Let me be delivered from those who hate me, and out of the deep waters.
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Don’t let the flood waters overwhelm me, neither let the deep swallow me up. Don’t let the pit shut its mouth on me.
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Answer me, LORD, for your loving kindness is good. According to the multitude of your tender mercies, turn to me.
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
Don’t hide your face from your servant, for I am in distress. Answer me speedily!
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Draw near to my soul and redeem it. Ransom me because of my enemies.
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
You know my reproach, my shame, and my dishonour. My adversaries are all before you.
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Reproach has broken my heart, and I am full of heaviness. I looked for some to take pity, but there was none; for comforters, but I found none.
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
They also gave me poison for my food. In my thirst, they gave me vinegar to drink.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
Let their table before them become a snare. May it become a retribution and a trap.
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
Let their eyes be darkened, so that they can’t see. Let their backs be continually bent.
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Pour out your indignation on them. Let the fierceness of your anger overtake them.
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Let their habitation be desolate. Let no one dwell in their tents.
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
For they persecute him whom you have wounded. They tell of the sorrow of those whom you have hurt.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Charge them with crime upon crime. Don’t let them come into your righteousness.
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Let them be blotted out of the book of life, and not be written with the righteous.
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
But I am in pain and distress. Let your salvation, God, protect me.
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
I will praise the name of God with a song, and will magnify him with thanksgiving.
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
It will please the LORD better than an ox, or a bull that has horns and hoofs.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
The humble have seen it, and are glad. You who seek after God, let your heart live.
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
For the LORD hears the needy, and doesn’t despise his captive people.
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Let heaven and earth praise him; the seas, and everything that moves therein!
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
For God will save Zion, and build the cities of Judah. They shall settle there, and own it.
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
The children also of his servants shall inherit it. Those who love his name shall dwell therein.
