Salmenes 69
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
To the choirmaster on Shoshannim of David. Save me O God for they have come waters to [the] neck.
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
I have sunk - in mire of depth and there not [is] a foothold I have come in depths of water and a flood it has overflowed me.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
I have become weary by calling out my it has become parched throat my they have failed eyes my waiting for God my.
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
They are many - more than [the] hairs of head my [those who] hate me without cause they are numerous [those who] destroy me enemies my falsehood [that] which not I stole then I will return.
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
O God you you know folly my and guilt my from you not they are hidden.
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
May not they be ashamed in me - [those who] wait for you O Lord Yahweh of hosts may not they be humiliated in me [those who] seek you O God of Israel.
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
For on you I have borne reproach it has covered ignominy face my.
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
Estranged I have become to brothers my and a foreigner to [the] children of mother my.
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
For [the] zeal of house your it has consumed me and [the] reproaches of [those who] reproach you they have fallen on me.
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
And I wept with fasting self my and it became reproach to me.
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
And I made! clothing my sackcloth and I became for them a byword.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
They speak in me [those who] sit of [the] gate and taunt songs of drinkers of strong drink.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
And I prayer my [is] to you - O Yahweh a time of favor O God in [the] greatness of covenant loyalty your answer me in [the] faithfulness of salvation your.
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Deliver me from [the] mud and may not I sink may I be delivered from [those who] hate me and from depths of water.
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
May not it overflow me - a flood of water and may not it swallow up me [the] deep and may not it close over me [the] pit mouth its.
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Answer me O Yahweh for [is] good covenant loyalty your according to [the] greatness of compassion your turn to me.
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
And may not you hide face your from servant your for it is distress to me hurry answer me.
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Draw near! to self my redeem it on account of enemies my ransom me.
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
You you know reproach my and shame my and ignominy my [are] before you all opposers my.
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Reproach - it has broken heart my and I have become sick! and I waited to show sympathy and there not and for comforters and not I found [them].
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
And they put in food my poison and for thirst my they gave to drink me vinegar.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
May it become table their before them a trap and for allies a snare.
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
May they grow dim eyes their from seeing and loins their continually make to shake.
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Pour out on them indignation your and [the] burning of anger your may it overtake them.
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
May it be encampment their made desolate in tents their may not anyone be dwelling.
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
For you [those] whom you struck they have harassed and concerning [the] pain of fatally wounded [ones] your they have recounted.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Put! iniquity to iniquity their and may not they come in righteousness your.
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
May they be wiped out from [the] scroll of life and with righteous [people] may not they be written down.
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
And I [am] afflicted and [am] in pain salvation your O God may it set on high me.
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
I will praise [the] name of God with a song and I will magnify him with thanksgiving.
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
So it may be good to Yahweh more than an ox a young bull having horns having hooves.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
They will see humble [people] they will rejoice O [you who] seek God and may it live heart your.
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
For [is] listening to needy [people] Yahweh and prisoners his not he despises.
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
May they praise him heaven and earth [the] seas and every [thing which] moves in them.
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
For God - he will save Zion so he may rebuild [the] cities of Judah and they will dwell there and they will take possession of it.
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
And [the] offspring of servants his they will inherit it and [those who] love name his they will dwell in it.
