Salmenes 69
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
“For the leader of the music. Upon the Shoshannim. A psalm of David.” Save me, O God! For the waters press in to my very life!
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
I sink in deep mire, where is no standing; I have come into deep waters, and the waves flow over me.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
I am weary with crying; my throat is parched; Mine eyes are wasted, while I wait for my God.
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
More numerous than the hairs of my head are they who hate me without reason; Mighty are they who seek to destroy me, being my enemies without cause: I must restore what I took not away.
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
O God! thou knowest my offences, And my sins are not hidden from thee!
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Let not them that trust in thee through me be put to shame, O Lord Jehovah, God of hosts! Let not them that seek thee through me be confounded, O God of Israel!
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
For on account of thee do I suffer reproach, And shame covereth my face!
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
I am become a stranger to my brothers; Yea, an alien to my mother's sons.
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
For zeal for thy house consumeth me, And the reproaches of them that reproach thee fall upon me.
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
When I weep and fast, That is made my reproach;
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
When I clothe myself in sackcloth, Then I become their by-word.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
They who sit in the gate speak against me, And I am become the song of drunkards.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
Yet will I address my prayer to thee, O LORD! May it be in an acceptable time according to thy great goodness! Hear, O God! and afford me thy sure help!
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Save me from the mire, and let me not sink; May I be delivered from my enemies, —from the deep waters!
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Let not the water-flood overflow me; Let not the deep swallow me up, And let not the pit close her mouth upon me!
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Hear me, O LORD! since great is thy loving-kindness; According to the abundance of thy tender mercies look upon me!
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
Hide not thy face from thy servant; I am greatly distressed, O make haste to mine aid!
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Draw near to me, and redeem my life; Deliver me because of my enemies!
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
Thou knowest my reproach, and dishonor, and shame; All my adversaries are in thy view!
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Reproach hath broken my heart, and I am full of heaviness; I look for pity, but there is none; For comforters, but find none.
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
For my food they give me gall, And in my thirst they give me vinegar to drink.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
May their table be to them a snare; May it be a trap to them, while they are at ease!
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
May their eyes be darkened, that they may not see; And cause their loins continually to shake!
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Pour out upon them thine indignation, And may the heat of thine anger overtake them!
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Let their habitation be desolate, And let none dwell in their tents!
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
For they persecute those whom thou hast smitten, And talk of the pain of those whom thou hast wounded.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Add iniquity to their iniquity, And let them never come into thy favor!
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Let them be blotted out of the book of the living; Let not their names be written with the righteous!
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
But I am poor, and sorrowful: May thine aid, O God! set me on high!
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
Then I will praise the name of God in a song; I will give glory to him with thanksgiving.
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
More pleasing shall this be to the LORD Than a full-horned and full-hoofed bullock.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
The afflicted shall see, and rejoice; The hearts of them that fear God shall be revived.
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
For the LORD heareth the poor, And despiseth not his people in their bonds.
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Let the heaven and the earth praise him; The sea, and all that move therein!
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
For God will save Zion, and will build the cities of Judah, That they may dwell therein, and possess it.
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
Yea, the posterity of his servants shall possess it, And they that love him shall dwell therein.
